Oh happy day

Jeg troppet opp på trafikkstasjonen klokken åtte i dag tidlig, nervøs som aldri før. Jeg har gått med sommerfugler i magen konstant i tre dager, og det siste døgnet begynte de å oppføre seg mer som elefanter enn sommerfugler. Jeg var egentlig mest nervøs for sikkerhetssjekken av bilen - hva ville de spørre meg om?

Kjørelæreren min og jeg sto klare utenfor bilen og ventet på sensor. Han kom, presenterte seg, og han og kjørelæreren begynte å småprate litt siden det viste seg at de kjente hverandre.

Etter å ha sjekket legitimasjon og kvittering for at jeg hadde betalt, spurte han om ikke jeg kunne sjekke at alle lysene funket ordentlig. Lysene! Jeg som hadde sittet og panikkrepetert hvordan man sjekker hjulene og bremsene og hva alle varsellampene betydde. Ja ja, det var bare å skru på tenningen og sjekke at kjørelysene funket foran og bak, jeg skrudde på fjernlyset (det var mørkt ute), varsellyset for å sjekke at blinklysene funket på begge sider, og fikk sensor til å tråkke på bremsen så jeg kunne sjekke bremselysene. Da jeg spurte om vi skulle sjekke ryggelysene var sensor allerede fornøyd og ville at vi skulle gå inn i bilen.

Vi startet å kjøre, og jeg slapp heldigvis å kjøre nedi sentrum. Det gjør meg ingenting å kjøre der vanligvis, men nå var jeg så nervøs at det skulle lite til for å vippe meg av pinnen. For første gang i mitt liv var jeg faktisk takknemlig for rushtrafikk. Ruta jeg kjørte var veldig grei, og jeg var ganske så fornøyd med innsatsen, faktisk.

Da vi kom tilbake til trafikkstasjonen spurte sensor hvordan det gikk. Det er alltids ting man kan forbedre, så jeg påpekte det jeg var misfornøyd med. Sensor hadde sett det samme som meg, og begynte å skulle forklare prinsippet med det ene og det andre. Inni meg bare skrek det "Bli ferdig med jattinga og fortell meg om det er bestått eller ikke!". Til slutt sa han at kjøringen min var så sikker og moden at det ikke var noe problem i det hele tatt. Jeg trodde jeg skulle sprekke av glede, og kastet meg omtrent rundt halsen på kjørelæreren min etterpå. *fnis*

I sensurarket jeg fikk står det at "Prøven er bestått på grunn av sikker kjøring". Jeg er endelig ferdig. Jeg har lappen!!!!!!!!

Jeg - en teoretiker?

Nåja, en teoretiker vet jeg ikke om jeg er, men jeg sto ihvertfall på teoriprøven. Jippi! Se på dette nydelige resultatet! Da gjenstår det mørkekjøring og oppkjøring, og så er jeg i mål. Dessverre er det ganske lang ventetid hos trafikkstasjonen, så jeg må nok smøre meg med en god del tålmodighet. Min forrige kollegamakker mente at det fantes en tålmodighetskrem, Santa Sol, som kostet 79,90 på apoteket, så da er det vel bare å løpe og kjøpe. *fnis*

Ørliten pause

Det blir lite blogging for tiden. Kjøringen tar veldig mye av fritiden min, og vi har også hatt en liten periode med dårlige netter. Det går bra med kjøringen, jeg har hatt halvparten av landeveiskjøringen (den består av to teorideler og to kjøredeler), i morgen er det duket for glattkjøring og mandag er det den andre kjøredelen av landeveiskjøringen. Da gjenstår det bare den siste teoridelen, mørkekjøring, teoriprøve og oppkjøring. Med mindre jeg skal ha flere kjøretimer, da, det vet jeg jammen ikke.

Ellers har vi alle det bra. Livet går sin gang her også, og Lillebror har rukket å bli fire måneder. Han er en blid og glad gutt. Det beste er å se samspillet mellom ham og Jentungen. Hver gang han ser henne blir han kjempeglad, og smiler og ler. Vi hadde en episode på søndag hvor Mannen og jeg stresset med å gjøre oss klare, og Lillebror lå i vippestolen og var fryktelig utålmodig. Jentungen gikk da bort til Lillebror og satt og sang for ham. Han ble helt stille og bare lå og hørte på henne. Hvis hun gikk et annet sted hyyylte han, men ble stille igjen med en gang hun kom tilbake. Og det fine er at hun er så stolt av Lillebroren sin. Hun er veldig opptatt av at han skal ha det bra, og elsker å snakke med ham, synge for ham, leke med ham, osv.

Underveis

Andre kjøretime er overstått, neste uke er det to kjøretimer til, samt forhåpentligvis en mørkekjøring. Kjørelæreren skulle skrive meg på hvis det var plasser, noe jeg får vite på mandag. Nå har jeg begynt å forberede meg på teoriprøven. Hjelp! Jeg har ikke fått tak i boka, for jeg skal låne av ei venninne. Men jeg har gått inn på en teoriprøve på nett etter tips fra Honeybunny, og der har jeg sittet mer eller mindre i ett siden i går. Endelig begynner jeg å huske litt og få det til. Nå har jeg bestått to av de prøvene. Hvor mange jeg har strøket på trenger vi ikke snakke om. *rødme* Men nå har jeg meldt meg inn, og da får jeg statistikk og greier etter hvert. Så får vi se når jeg faktisk tar teoriprøven, hvordan det går.

On the road again

Jeg hadde en stund to søstre som bodde i USA. Da jeg var 19 år fikk jeg skikkelig reisetrang, og satte snuten mot husene til søstrene mine for å være der i 6 mnd. Planen var å være der ett år, men siden jeg ikke skulle noe spesielt, og skulle reise på turistvisum fikk jeg innyndet meg til å få utvidet det vanlige turistvisumet til 6 mnd i stedet for 3 hos ambassademannen. Ett år kunne jeg bare pent glemme. Siden jeg da ikke kunne oppholde meg i USA lenger enn 6 mnd, ble turen 5 mnd og 3 uker lang.

Vel fremme bestemt jeg meg for å ta lappen der. Det var jo mye billigere enn hjemme, og så kunne jeg jo bare ta glattkjøring og oppkjøring for å få overført til norsk førerkort. Trodde jeg. Som tenkt, så gjort. I løpet av to uker hadde jeg førerkortet. Livet som sjåfør var fantastisk. Helt selvstendig, så lenge jeg hadde tilgang på bil, vel og merke.

Da min tid i USA var omme og jeg var vel hjemme i gamlelandet, satte jeg snuten mot Trafikkstasjonen i Lillestrøm for å sende søknad om norsk førerkort. Noen uker senere fikk jeg et skriv i posten om at siden jeg kun hadde oppholdt meg i USA i 5 mnd og 3 uker, og ikke fulle 6 mnd sammenhengende, ble søknaden min om norsk førerkort avvist. Snakk om å være firkantet! Som om den ene uken jeg manglet var veldig utslagsgivende i mine kjøreegenskaper!

Det er nå syv år siden jeg tok lappen i USA, og har fortsatt ikke somlet meg til å ta norsk førerkort. Siden søknaden min ble avvist, måtte jeg starte helt fra scratch, med trafikalt grunnkurs, kjøretimer og det hele. I begynnelsen var jeg så sur og bitter at jeg ikke gadd, men etter hvert ble det også et spørsmål om penger.

I høst åpnet det seg en aldri så liten utvei, og jeg kunne ikke si nei til muligheten jeg plutselig fikk til å begynne å ta lappen. I går hadde jeg min første kjøretime, og fikk allerede første observasjonstime godkjent. *fnis* Tre kjøretimer til er satt opp, og han begynte allerede i går å snakke om at vi kan begynne så smått å tenke på glattkjøring og sånt. Så nå er det bare å sette seg ned å lese og pugge, pugge, pugge teori.