Min første offisielle høstkveld

Jeg er alene hjemme i kveld. Det vil si at ungene er lagt og Mannen er ute. Jeg har funnet frem de fine tøflene mine, satt tilbake alle stearinlys som var å oppdrive i leiligheten (alt er ryddet unna pga en klåfingret liten gutt), har på meg koseklærne, god musikk, sjokoladeboller, og skal nå "kose" meg med en bunke norsk- og en bunke matteprøver. Greit å bli ferdig med det i kveld, så slipper jeg å sitte resten av helgen med det. Nå har jeg ihvertfall en hyggelig setting rundt det.

Guri malla så mye verre jeg har blitt i løpet av natten. I går var det nesten ikke noe hud mellom prikkene, og i dag er det bare svære, røde områder. Det kjennes som om huden er solbrent, og det klør. Heldigvis er kløen nogenlunde ikke-eksisterende så lenge jeg faktisk lar være å klø. *fnis* Hvis jeg først begynner, klør det over alt. Jeg håper virkelig jeg er over det verste nå, og at det blir bedre. Jeg tør jo nesten ikke vise meg offentlig sånn som dette!

Allergisk

For første gang i mitt liv har jeg blitt allergisk mot medisiner. Legen sa at noen medisiner, og særlig antibiotika, kan gi bivirkninger i form av etterligning av andre sykdommer. Kroppen min tror nå at jeg har røde hunder, derav prikkene. Heldigvis er jeg ikke smittsom, siden jeg bare har symptomene og ikke selve sykdommen.

Hva i alle dager...?!?

Det synes egentlig ikke så godt på dette bildet, men jeg har fått prikker. :S Jeg aner ikke hva dette kan være for noe, jeg våknet med dem i dag tidlig. Det ser ut som bitte, bitte, bittesmå myggstikk, og på bildet her er det kun de største som synes. Noen klør, men det er litt vanskelig å si egentlig, for noen av dem er faktisk myggstikk. Men de er røde, og det er en hvit sirkel rundt dem. Det kan være en allergisk reaksjon på noen medisiner jeg har tatt den siste uken, og som jeg ble ferdig med i går. Heldigvis har jeg fått time hos fastlegen min senere i dag så han kan ta en kikk på det. Jeg kommer tilbake når jeg har fått svar.

Alene på turning

Siden Lillebror var syk i går, og vi ikke kunne oppdrive en eneste
barnevakt, måtte Jentungen være størstedelen av turninga alene i
går. Eller ikke alene, men uten mamma og pappa. Heldigvis fikk jeg
alliert meg litt med RosaEngler om at hun skulle holde et øye med
Jentungen, siden hennes Storeengel går på samme turninga. Dette
bildet sendte hun til meg rett før jeg skulle gå for å hente
Jentungen. Da hadde hun altså turd å gå på den store, høye bommen
"alene", og hoppet ned etterpå! Tøffe, flinke jenta mi! <3

Jordbærpiken

(Bildet er hentet fra Jordbærpikens blogg.)

Jeg ramlet over dette bildet hos RosaEngler, og synes disse formene og koppehåndkleet var utrolig sjarmerende. Så viser det seg at blant annet dette er premier i nok en konkurranse. Denne gangen er det Jordbærpiken som har konkurranse. Jeg har ikke sett denne bloggen før nå nettopp, og den gleder jeg meg til å følge videre. Hun har en interiørblogg, og det passer bra akkurat nå når jeg skal stæsje opp kjøkken og to soverom. Kikk innom bloggen hennes!

Sessans konkurranse

Bildet er hentet fra Sessan.

Sessan, som var hovedinspirasjonen min til å starte å blogge, setter i gang igjen med konkurranse. Denne gangen er det Estelle&Thild's Body Wash og Body Cream som loddes ut. Konkurransen er sponset av ByBeOn, som er store på Økoprodukter. Ta en tur til Sessan for å se på alle de spennende produktene hun prøver ut og blogger om.

Breaking Dawn

Denne boken på 699 sider begynte jeg på og ble ferdig med i Skottland. Jeg brukte vel tre dager. Jeg kunne ikke legge den fra meg, og stakkars Mannen (som måtte kjøre over alt, siden jeg ikke har hatt lappen lenge nok til å få kjøre leiebil) hadde ikke mye selskap i meg når vi kjørte rundt omkring.

Dette er altså den siste boka (enn så lenge, det går rykter om en til) i Twilightserien. Den har den samme intensiteten i bok nummer to. Du begynner å lese, og i løpet av de første få kapitlene så skjer det noe som bare får deg til å ikke klare å la være før du finner ut hvordan dette løser seg. Det er virkelig uforutsigbart, og det var flere ganger hvor jeg satt med haka ned på bukselinningen omtrent. Og så utrolig spennende.

Etter at jeg ble ferdig med denne fikk jeg rett og slett litt kjærlighetssorg. Hvis det er noen som skal lese denne, så er min anbefaling å prøve å ikke pløye gjennom bare for å bli ferdig. Prøv å nyte det så lenge det varer, for dette er jo siste boka.

(Bildet er hentet herfra.)

Konkurransetid

Bloggkonkurransene triller på som perler på en snor her. Denne konkurransen er hos RosaEngler, som er så flink til å finne små skatter i trendye butikker på Løkka. :) Stikk inn på bloggen hennes og kikk, da vel!

Febersyk stakkar

Jeg er hjemme i dag med en febersyk stakkars liten gutt. Vi andre har gått og småhostet og harket i noen dager nå, men han er jo så liten, så han reagerer nok lettere med feber. Vi har fordelt sykefraværet oss i mellom resten av uken, jeg er hjemme i dag og torsdag og Mannen er hjemme i morgen og fredag hvis det trengs. Det er ikke grisestyggedommen, for da hadde nok vi andre vært syke også, særlig siden vi har vært småforkjølet i flere dager nå. Men like greit at han får slappet ordentlig av før det blir full fart i barnehagen igjen. Jeg får ikke i ham noe mat, men han er ganske flink til å drikke. Han som ikke tar flaske en gang tok en og en halv med velling på styrten tidligere. Lille snuppen...

Gamla

Verdens aller, aller, aller beste gulrotkake. *sikle*

Det ble jeg kalt i dag. Jeg er ett år eldre i dag enn jeg var i går. Jeg har alltid elsket bursdagene mine, særlig i fjor da Mannen greide å tromme sammen et overraskelsesselskap uten at jeg i det hele tatt fattet mistanke en gang. I år har jeg ikke sett noe særlig frem til det. Jeg har kommet i en slags identitetskrise.

I alle år har jeg vært den yngste. Jeg er yngst (og attpåklatten) i søskenflokken, jeg giftet meg først i vennegjengen, var blant de første som fikk både et og to barn, jeg var den yngste i hele personalet på jobb, jeg har alltid vært yngst og veldig tidlig ute. Jeg var ferdigutdannet, tobarnsmor, hustru og hadde fast jobb innen jeg fylte 26. Nå har jeg vært borte fra jobb ett år, og fikk meg en liten yikes-opplevelse da jeg kom tilbake i mai. De gutta som jeg ville sett på som et par-tre-fire år eldre enn meg (og som jeg ærlig talt trodde var det) var jammen født i samme året som meg! Ikke det at jeg trodde de var så "gamle", men jeg er bare ikke vant med at kolleger er like gamle som meg. Eller at jeg er like gammel som kollegene mine.

Nå sitter jeg ikke her og sier at 27 er gammelt. Det er det slettes ikke. Men det er rart for meg. Jeg klarer ikke identifisere meg med 27. Jeg klarer ikke identifisere meg med å være eldre enn de nyutdannede på teamet. Det jeg kan identifisere meg med er å være den yngste og den nye. Jeg må redefinere meg selv. Jeg tror rett og slett at 30-årskrisen har kommet tre år for tidlig. Eller at det var jeg som fikk den i stedet for Forskeren, som faktisk blir 30 i oktober.

Enn så lenge har jeg R.O.O.Ms gulrotkake bakt til meg av Mannen, og jeg kan trøste meg med at uansett hvor gammel jeg blir, så vil han som kalte meg gamla i dag alltid være eldre enn meg.

Hurra for meg.

Bursdagsgaven fra Mannen ble kjøpt i Skottland - en ring med nydelige Swarovskikrystaller.

Hurra for meg, og tusen takk, mamma og pappa!

Da er man visst ett år eldre (eget innlegg om det...). Vi feiret i går med mamma og pappa med god mat og kake. Og så fikk jeg en kjempefiiiiin pakke fra dem. :)

♡ Tusen, tusen takk, mamma og pappa! ♡

Turnjente

Jeg har fått refs for å oppdatere bloggen for sjeldent... Jeg jobber med saken, RosaEngler. Skal prøve å oppdatere litt oftere. Så. Onsdag var første turndag for Jentungen. Alle vennene hennes i barnehagen går på turn, men frem til nå har hun vært for liten. Hun fikk se på Bestisens turnoppvisning i vår, og har omtrent ikke snakket om annet siden. Hun er veldig akrobatisk - hun balanserer på absolutt alle fortauskanter vi går forbi, hun svinger seg i alt som kan brukes som turnstenger, hun lærte seg å stupe kråke i sommer.

Hun og Mannen dro ut for å kjøpe turnutstyr før selve turningen på onsdag. En mer ekstatisk jente har jeg aldri sett før, tror jeg. Hun var sååå klar for å gå på turning. Men da vi endelig kom dit var det litt flaut. Barna ble bedt om å gjøre ulike øvelser, og hun visste jo ikke hva disse øvelsene var. Men hun plukket det fort opp, og på slutten av timen klarte hun til og med å balansere alene på bommen uten å falle. Omtrent på første forsøk. Det var en stolt mor som tok bilder da, ja.

Fantastisk ferie

Mannen og jeg har vært på mange turer sammen - både korte og lange. Spennende og litt mindre spennende. Sist vi var på ordentlig ferie sammen bare vi to var da vi var i Birmingham i England for fem år siden. I oktober blir Min Kjære 30 år, og vi har lenge sagt at til sin 30-årsdag skal han få kilt (siden han er halvt skotsk), mens jeg skal få bunad til min 30-årsdag. For å få kjøpt kilt må man nesten få prøvd noen. I Norge er det skuffende lite kilt å få prøvd, så vi bestemte oss for å reise til Skottland. Mannens bestemor bor der fortsatt, og siden jeg aldri har vært der fant vi ut at det rett og slett var på tide med en tur dit. Spørsmålet var om ungene skulle være med eller ikke. Det ble diskutert mye frem og tilbake med den konklusjonen at det var umulig å få med alt utstyret ungene trengte - bilseter til leiebilen (det er jo ikke alltid utstyret leiebilfirmaene har er like holdbart *sær*), seng til minstemann, vogn, osv, så vi bestilte tur for to.

Herlig landskap ved Loch Lomond.

Det var fantastiske dager. Vi la oss forholdsvis tidlig om kveldene og sov helt til vi våknet av oss selv om morgenen, jeg fikk lest masse, vi kjørte rundt på sightseeing, vi gikk i butikker, vi gikk på slott, vi var ute og spiste og bare koste oss. Det var veldig koselig å se Granny igjen, og selv om hun gjerne skulle sett barna, var hun veldig glad for besøk.

Utsikt fra Edinburgh Castle.

På tur opp til Edinburgh Castle.

Mannen fant det ultimate leketøyet på Edinburgh Castle - The One O'Clock Canon.

Røde telefonkiosker må man jo få med seg.

Vi tok en kjøretur til Loch Lomond, en Loch ikke så langt unna Granny. Vi fikk oss en skikkelig scenic route siden jeg greide å skrive feil på TomTom'en... Vi var også innom Loch Katrine på veien. Masse fin natur ihvertfall!

Vi fikk et lite eksempel på at man må kjøre ytterst forsiktig på de trange, svingete veiene.

Dagen før vi skulle hjem reiste vi ned til Ayr. Vi fløy til og fra Prestwick, som er omtrent halvannen times kjøretur fra Granny. B-mennesker som vi er, så vi vårt snitt til å slippe å stå opp grytidlig for å kjøre til flyplassen. Vi bestilte hotell i Ayr, som bare er fire miles fra Prestwick og skulle være der siste natten. Jeg elsket resten av Skottland, men da vi kom til Ayr var det nesten som å komme til paradis. Det var sandstrender så langt øyet kunne se kun en liten rusletur fra sentrum. Denne dagen hadde vi strålende solskinn og varme grader, så vi vasset langs vannkanten (vi hadde ikke tatt med badetøy eller noe fra hotellet, og vi gadd ikke kjøre tilbake for å hente) og latet oss på sanddynene omtrent hele dagen. På kvelden gikk vi på en fantastisk italiensk restaurant.


Det ble ikke noe kilt med hjem, men vi fant et par tartans vi likte, og Mannen fikk prøvd alt utstyr og fant ut hvilke størrelser han må ha. Alt i alt var det en fantastisk tur. ♥♥♥

U2 - the night of my life

Venter spent på at alt skal begynne.

Hva skal jeg si? Konserten var helt ubeskrivelig. Jeg er egentlig fryktelig usikker på om det finnes andre live-band som U2. De var nesten bedre live enn ikke, synes jeg. Fantastisk show, stilig scene og perfekt blanding mellom nye sanger og gamle klassikere, som Sunday, Bloody Sunday, With or Without you, I still haven't found what I'm looking for, Beautiful Day, One og Vertigo for å nevne noen. (Ok, hvor gamle alle de er kan jo diskuteres, men eldre enn det nye albumet ihvertfall. *fnis*) Stemningen fra begynnelse til slutt var helt utrolig, hadde det vært tak på Ullevi hadde det definitivt blitt løftet høyt til værs. Men det tok virkelig av da de litt mer kjente sangene ljomet på høytaleranlegget.


Før vi reiste hadde jeg såvidt fått med meg navnet på bandet som skulle varme opp, men det festet seg ikke ved meg, så jeg regnet med at de var ganske ukjente. Da de kom på scenen kunne jeg fortsatt ikke huske å ha hørt om noe band som het Snow Patrol, men guri land så flinke de var! Og så kom det et par mer kjente sanger, hvor Mannen og jeg ble sittende å si "Å, er de de som har den sangen." Da vi kom hjem var det bare å legge til en ny spilleliste i Spotify sporenstreks, de var utrolig flinke!

Snow Patrol varmer opp.

Lyden på dette opptaket ble faktisk ikke så verst. Den siste sangen som ble spilt var One. Alle ble bedt om å finne mobiltelefonene sine og holde dem opp. Da var jeg glad for at vi hadde plasser høyt oppe, for det var virkelig et vakkert syn - hele Ullevi var lyst opp av tusenvis av stjernelys.

Til sist en superstor takk til Svoger og Svigerinne (eller egentlig til Niese) for hjelp med å passe ungene så vi fikk opplevd denne magiske kvelden.

Tusen takk!

Eclipse

Den tredje boka i Twilight-serien ble jeg ferdig med da vi var i Skottland. Denne inneholdt ikke den samme intensiteten gjennom hele boka som jeg synes "New Moon" hadde. "New Moon" startet med et problem ganske så tidlig i boka, som jeg bare måtte finne ut hvordan løste seg. For å finne ut det måtte jeg jo bare lese ferdig boka. "Eclipse", derimot synes jeg heller brukte litt tid på å bygge seg opp, i likhet med "Twilight". Ikke det at den ikke var bra, for det var den så absolutt. Men det var ikke den store trangen til å måtte finne ut hva som skjer.

Det var fortsatt den samme skrivemåten som trollbinder meg. Jeg fikk en like stor, om ikke større, følelse av forelskelse da jeg leste denne. Jeg levde meg fortsatt like mye inn i det jeg leste, og det opptok tankene mine hvert minutt av dagen omtrent. Og da det først hadde bygget seg opp til å bli spennende, klarte jeg jo ikke slutte å lese. Jeg innser at jeg rett og slett elsker denne bokserien.

Gjett hvor?

her er en glad Minamor i Gøteborg. Det er en halvtime til dørene
åpnes på Ullevi, og 2,5 til oppvarmingsbandet til U2 skal starte.
*big smile* Ungene er hos broren til Mannen, og vi sitter på en
restaurant som ljomer påmed musikk fra U2 så vi blir ordentlig
konsertstemte.