Vår julekveld og juleglede

Julemiddagen inntas.

Omsider kommer kvelden som alle venter på. Siden vi var så innmari mange i år, bestemte vi oss for at vi bare skulle ta noen få gaver til hver familie. Noen få gaver på 25 stykker blir en ganske lang gaveseanse likevel. Vi tok gavene fra Bestemor og Bestefar og Mannen sin side av familien på dagen, så ikke ventetiden ble så innmari lang og så vi skulle slippe å drasse på det til mamma og pappa.

Jentungens spenne- og strikkrukke er stappfull etter bursdag- og julegavene er åpnet.


En helt egen Hello Kitty-lotion fra Kusine var skikkelig stas.

Hos mamma og pappa var det den beste middagen, som vanlig. Ribbe, pølse, skinkestek, mormors hjemmelagde surkål, poteter, mammas beste hjemmelagde brun saus, julebrus, og herlig riskrem med rød saus og multekrem til dessert. Jeg trodde jeg skulle sprekke. Det er ille når man blir mett før man har spist første forsyning. Jeg måtte jo så klart forsyne meg minst to ganger og smake på både ris- og multekremen. Julemiddagen var helt perfekt!

Vi kjøpte oss nytt kamera til jul. Mannen prøvde seg litt frem under middagen, og dette synes jeg ble riktig så fint.

Det er rart hvordan ting forandrer seg når man blir større. Jeg husker julaften som en eneste lang torturdag. Først måtte man vente hele dagen på at klokken skulle bli fem så man kunne spise. Ikke kunne man leke med vennene sine, for de var opptatte hjemme hos seg eller på ferie, ikke fikk man åpne de fine gavene som lå under treet. Og når endelig den laaaaange middagen var over startet ventingen på nissen. Og så lang tid det tok fra jeg var ferdig å spise til de voksne var ferdige å spise. De sluttet jo aldri å forsyne seg! Dagen i går synes jeg bare fløy av gårde. Men hvordan det var for barna vet jeg jo ikke. ;)

En liten gutt fikk øye på pepperkakehuset...

...og fikk sneket til seg litt av pynten.

Fire kusiner sitter og venter.

Og så kom det alle barna ventet på. Det ringte på døra. Aldri er det så mye forventning i et ring fra dørklokka. Alle barna ble bom stille og stormet til utgangsdøra uansett hvor de befant seg i huset. Selv de store tenåringsbarna. Nissen kom og hadde med seg to gaver til hver av barna. Lillebror likte absolutt ikke Nissen. Han gikk bort for å se hva dette var for nye oppstyr, og da Nissen bøyde seg ned for å hilse hyyyylte han ut i vill panikk, og var virkelig vettskremt.

Jentungen var ikke fullt så redd, men litt skeptisk likevel. Hun var med på å synge "På låven sitter nissen", noe som er helt utrolig til å være henne. Og hun kunne strekke seg til å slenge et uformelt takk i forbifarten etter å ha hentet pakkene sine. Men å gi Nissen klem var litt for mye forlangt. Men likevel, det var virkelig godt gjort til å være henne.

To superspente kusiner. Det er tryggest å holde hverandre i hendene når Nissen kommer.

Selv når han skulle få pakke vrei han seg vekk og ville ikke se på Nissen en gang.

Det var virkelig en super aften. Fullt kaos, masse lyder og fantastisk koselig. Akkurat som en jul skal være.

Badeglede

Vi skulle bade ungene kjapt før vi skulle feire jul hos mamma og pappa. Her var vanlig ordne-oss-og-gjøre-siste-ting-til-jul-ferdig-stress på dagen på julaften. Jeg bakte de siste kakene, Mannen strøk skjorte, og Jentungen satt i badekaret. Vi hørte at hun klaget litt på at lillebroren kom inn, og så ropte hun på oss og sa at han ble våt. Vi trodde han bare lente seg over til vannet og plasket litt eller noe sånt, helt til vi kom inn og så at der satt gutten. I bleie og pysj og hele greia. Han klarte å klatre over helt av seg selv. Mer fornøyd tror jeg at jeg aldri har sett ham!

Kvelden før kvelden

Et lite langbord dekket og klart for familien.

Hver lille julaften har mamma og pappa hele barneflokken med "tilbehør" hos seg for en førjulsfeiring. Denne har egentlig rot i mormor og morfars julelunsj på julaften med lefse og hjemmelaget sylte (med grisehoder og hele greia), egg og laks, tomat- og sursild, ansjos, og kakao med krem. Etter hvert som mamma og pappa fikk barn og litt egne tradisjoner fant de ut, i fellesskap med mormor og morfar, at denne lunsjen egentlig var litt tung å ha i forkant av en diger julemiddag, så den ble flyttet til lille julaften. Dette var en genial idé, særlig i forhold til mine brødre som ikke lenge etter giftet seg og ble borte annenhver jul. På denne måten fikk de samlet alle barna sammen ihvertfall en dag i løpet av jula, om vi så ikke fikk feiret jul sammen.

Etter hvert som vi alle har vokst opp har det vært litt varierende antall familiemedlemmer tilstede på lille julaften. Jeg har hatt to søstre som har først vært au pair i USA, og så giftet seg og flyttet dit. Jeg har vært der og besøkt dem en jul. Mamma og pappa har vært der et par juler og besøkt. Men det som er så fint er at denne tradisjonen er vel inngrodd hos oss, så vi avholder lille julaftenkos uansett hvem som er og ikke er der. Selv når mamma og pappa har vært borte har vi søsknene møttes hos hverandre i stedet. Og mormor lager sylte.

Folk begynner å sette seg.

Det beste i år var at nå var vi alle samlet. Dessverre var en svoger og en bror dårlige i år, og vi savnet så klart dem. Men alle søsknenes familier var representert, og det har vi ikke vært på 12 år. Sist alle var samlet i julen var i 1997. Jeg tror dette er den beste julen jeg har hatt så langt.

Av alt det gode å spise valgte hun brødskive med gulost.

Undertegnede er ganske fornøyd med mormors sylte.

Godgutten.

Juleklart

Innleggene kommer et par dager på etterskudd her, men sånn ser det ihvertfall ut her nå. Julepyntet og koselig. Jeg har kjøpt ny pynt og nye gardiner i år, og jeg er så fornøyd!

Juletreet klart til å legge pakker under.

Stjernen i toppen. Jeg elsker denne stjernen, og blir like glad hvert år når vi tar den frem.

Sølvhjerter i treet.

Jeg tror dette er en julegave fra i fjor.

Disse kulene falt jeg helt pladask for.

Litt mer juletrepynt.

Disse hjertene er også helt nydelige.

Adventsfatet mitt har fått litt oppussing. De samme kulene ligger der, men nå med litt annet tilbehør.

Første jul med piano, og dermed også litt nye steder å sette pynten.

Litt oppussing i vrihasselrota og.

Vi mangler to strømper. Her er de to vi har. Jeg elsker dem.

Den Store Bursdagsfeiringen

To dager før jul har Jentungen bursdag. Vi har vært kjempeflinke med tanke på fødselsdatoene til ungene våre - en to dager før jul og en midt i fellesferien. I år var jeg litt fristet av tanken på bare å droppe familieselskapet, siden det blir så klin oppi jul. Men så kom jeg på at det var akkurat den tanken jeg lovte meg selv å unngå når vi har en med bursdag så nærme jul. Jeg vil ikke at hun skal måtte "lide" av at hun har bursdag da bare fordi vi ikke gidder å ordne bursdag. Så da ble det selskap likevel. Det ble feiring først i barnehagen, og så var det feiring med besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn.

Alle kunne ikke komme, så denne gangen var vi "bare" 35. Siden vi er så mange fikk jeg låne personalrommet på skolen jeg jobber på. Det var egentlig helt genialt. Masse løpeplass for ungene og god sitteplass til alle.

Dagen startet med en pakkeåpningsseanse på kjøkkenet før frokost.

Råååsa prinsessepapir til en råååsa prinsesse.

En liten dukkefamilie. (Noen som kan gjette hva som kommer i julegave fra mormor og morfar, eller? *flirer*)

Flere pakker. Hvem vil vel ha en skikkelig rattkjelke når man kan få et skikkelig rosa akebrett?

Sjefen beordret rosa pannekaker til frokost, og da blir det rosa pannekaker til frokost. (Noen som klarer å gjette yndlingsfarge eller?

Når man er på en skole er det mye moro en kan finne på. Et lite utvalg av søskenbarna har det ihvertfall gøy her.

Kveldens matbord.

Bursdagskaken med lys.

Hun fikk blåst ut alle til slutt.

Pakketid!

Hun hadde en fantastisk feiring. Det var masse mennesker, masse kaos, masse lyder og masse kos. Hun ville ikke gå hjem, ikke en gang da alle gjestene hadde gått. Tusen takk til alle sammen for en uforglemmelig dag for fireåringen.

Førjulsstemning

Stjerne i vinduet.

Det er vel ingenting som er så magisk som førjulstiden. Det har jeg vel skrevet før også. Her har jeg prøvd å fange litt av vår førjulsstemning i huset. Det har dessverre ikke vært så innmari mye førjulskos i år, i og med at vi begge har jobbet og Jentungen har bursdag to dager før jul. Jeg har faktisk stresset mer med bursdagen hennes enn med jul i år. Kan også ha sammenheng med at hun var frisk i år for første gang siden ettårsdagen sin. På både to- og treårsdagen har hun hatt ganske høy feber og vært superslapp. Uansett, bursdagsbilder kommer senere. Nå førjulspynten i heimen.

Vrihasselrota (eller hva det heter?) med adventspynt.

Kun tre pakker igjen på kalenderen.

Sjokolade klar til å dyppe marsipan i.

Verdens beste hjemmelaget marsipan klar til å spises. *nam*

Nyttårsforsett

På søndag hadde vi middagsgjester. Søster med familie har kommer på juleferie fra USA og skal bli her til januar. Hun og mannen hadde aldri smakt pinnekjøtt, så Mannen og jeg fant ut at det jammen var på tide. Etter middag, stinnfulle av pinnekjøtt og rotemos, klare til å rulle over i sofaen, kom Søstern med en utfordring. Hun og jeg skal simultandelta på et triathlon i august. Hun i sin by, og jeg på Sognsvann.

Jeg hater å løpe. Hater, hater, hater intenst. Virkelig. Men nå har jeg tenkt litt at hvis hun klarer det, så skal jammenmeg jeg også klare det. Hun har klart et allerede, og gjør seg klar for et til. Så i natt meldte jeg meg på Sprint triathlon på Sognsvann. Først 500 meter svømming, så 23 km sykling (fra Sognsvann, ned til Maridalen og opp til Sognsvann igjen) og så 5 km løping rundt vannet til slutt. Treningen må starte nå.

Det er veldig lenge siden sist jeg hadde en regelmessig treningsperiode. Men tidligere har jeg ikke hatt noe å jobbe mot. Nå har jeg noe konkret jeg må forberede meg på, og tenk så kult det blir når jeg faktisk har nådd målet jeg har satt meg. Et mål som for meg nå pr i dag er helt uoppnåelig. Jeg gleder meg til å ta fatt!

Nytt juleminne

Det er snart jul, det er faktisk bare rett rundt hjørnet. I år har jeg ikke vært i permisjon, men vært travel på jobb. Veldig lite er helt klart. Men i år har jeg faktisk julepynten på stell. Uansett, det var ikke juleforberedelsene jeg skulle greie ut om nå. Førjulstid. Det er det vi er inne i nå. Forventninger, forhåpninger, spenning, overraskelser. Det er en fin tid. Det beste jeg vet å fylle førjulstiden med, i tillegg til musikk, er julefilmer.

Kanskje den aller, aller, aller fineste julefilmen jeg vet om tok mamma og pappa opp for meg en eller annen gang for ørten år siden på VHS. Jeg vet ikke om de har den lenger en gang. Jeg har ikke sett den på mange, mange år, ihvertfall ikke siden jeg bodde hjemme. Antakeligvis ikke siden omtrent før jeg ble tenåring heller. Ikke visste jeg hva den het, og ikke visste jeg hvem som hadde laget den. Det var en liten tegnefilm, som handlet om en liten gutt, som måtte selge eselet sitt, Småen. Filmen viser hvordan de drar på markedet, og gutten prøver å finne en ny eier som er snill og vennlig. De eneste han treffer gjør narr av ham og er egentlig veldig lite snille. Den versjonen vi hadde på video var så klart dubbet på norsk, så jeg har jo ikke peiling på hva Småen heter på engelsk heller. Jeg husker sangen han sang enda helt klart for meg: "Småen, Småen, Småen til salgs! Gi meg en sølvmynt, Småen til salgs!"

Jeg har lett litt rundt omkring på nett i et par år sånn her og der, men i forrige uke bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gi meg før jeg fant den. Og jammen ligger ikke hele greia ute på YouTube! (Riktignok i tre deler, men dog...) Så her får dere se første del av min favorittjulefilm på originalspråket. Småen heter Small One på engelsk. Go figure. Og den er laget av Disney.

Lucia

På fredag var det Luciamarkering. Jentungen er jo så glad i sånne sosiale happenings med masse oppmerksomhet. Med mange som ser på henne. *dryppende sarkasme* Jeg fikk tatt to bilder av henne i toget, og dette var det mest vellykkede...


Men denne lille karen elsker oppmerksomhet. Han soler seg i alles glans og stjeler showet totalt. Han er jo ikke så rent lite skjønn heller, da. *objektiv*

Frokost på avdelingen.

Med glitter i eeehhm... Håret?

Øver seg på å synge Luciasangen. Eller noe sånt.

Han fikk smisket seg til sittepåarmenplass hos en av de ansatte på avdelingen under toggåingen. Sniken.

Den blitsen var veldig lys. Ta det hersens bildet snart a.