Chicken Pox in da howse pt II

Da var det Lillebror sin tur for vannkopper. Jeg hadde egentlig håpet at han skulle få slippe, siden han er så liten. Men sånn gikk det ikke. Da vi oppdaget de første to prikkene på fredag, håpet vi ihvertfall at han skulle få det mildt, og da han bare hadde noen få prikker på lørdag tenkte vi at dette går bra. I går hadde han noen flere, men i dag virker det som om det har eksplodert. Det er omtrent ikke en centimeter på hele kroppen hans som ikke er dekket av prikkene. Og han er så plaget, stakkars. Han klør og klør og klør. Selv hele hodebunnen er bare helt dekket.

Jeg har skikkelig vondt av lille gutten min. Han sover dårlig, har ikke matlyst, og i tillegg har han hatt skikkelig magevondt som har vart en ukes tid med påfølgende sår stump. Det verste nå er at det har kommet vannkopper i det såre. Usj, det er virkelig synd på ham nå. Vi har smurt på hvitvask i hele dag, og jøje meg for et klin! Jeg fikk tips om å dra til legen for å få resept på noe antihistaminer til ham, så jeg skal ringe fastlegen i morgen. Han har blitt mye hardere angrepet enn det Jentungen ble, og jeg trodde hun hadde mye prikker.

På den lyse siden er nå begge to ferdig med vannkoppene, og de ble ferdige med det mens jeg fortsatt er hjemme i permisjon. Og vi blir forhåpentligvis ferdige før påskeferien, og det er absolutt et pluss. Så vi får bare bite tennene sammen og begi oss ut på nok en inneuke. Forhåpentligvis blir det den siste på en stund. *håper*

Venteinnlegg

Her er Minamor au naturelle, på flyplassen for å hente min kjære.
*stort glis* Heldigvis har disse dagene gått fort, samt at jeg har
vært hos Svigers from Heaven og fått masse hjelp og avlastning fra
både svigerforeldre, svoger og svigerinner. Takk, gode dere!

Ikke bare har Lillebror brygget på vannkoppe, som for øvrig kom i
dag, men vi var hos manuellterapeuten igjen på tirsdag og han har
tydeligvis respondert på behandlingen og vært øm. Hjelp har vært
gull verdt!

Nå kom Gubbsjela mi, så nå må jeg gå.

*edit* Hmmm... Bildet ble borte på vei fra mobilen til nettet, så da får jeg legge det inn fra dataen. Jeg vet ikke hva som skjedde jeg.

Senterdag

I går hadde egentlig π og jeg bestemt oss for å ta en trilletur i skogen med ungene i dag, men da vi var klare til å gå blåste og snødde det så vi bestemte oss for å ta en tur til Mosseporten i stedet. Det er helt nyoppusset, og det er fantastisk for småbarnsfamilier. Alle barneutstyrsbutikkene er lagt i en sirkel med en lekeplass for barna i midten. Så vi plasserte Jentungen i klatrestativet, og begynte på butikkrunden. Hun koste seg gløgg ihjel med denne nye friheten med å løpe inn til oss i butikken for å sjekke at vi fortsatt var der, og så løpe tilbake til leken.

Runden ble avsluttet hos Barneparadis hvor jeg ikke kunne la være å legge igjen penger. Jeg har jo handlet på denne butikken på nett før, og du kan tenke deg gleden min da jeg så at de hadde en butikk på Mosseporten. Her om dagen så jeg at Sessan hadde kjøpt nye bukser til sin Prinsesse, og de var bare superlekre. Jeg kjente på dem, og de var bare helt vidunderlige. Jentungen falt for dem med en gang, og i det øyeblikket jeg hadde betalt ville hun ta dem på. I tillegg falt jeg for denne fantastisk søte godteskålen hun kan ha lørdagsgodtet sitt i.

Lillebror, derimot, synes ikke det var så særlig stas med shopping. Han sov ihvertfall godt i sin nyinnvidde sittedel i vognen.

Vogndugnad

I kveld har jeg pusset og skurt og vasket og gnidd på denne vogna for å få all vintermøkka. Et øyeblikk lurte Gubben på om vi trengte frisør til den, for så mye hår som samler seg opp rundt de små hjulene har jeg aldri sett. *yækk* Da den var tilnærmet ren fant vi frem sportsvogndelen. Lillebror har passert åtte måneder nå, og finner seg kun i å ligge i bagen i korte perioder. Så dagene vi bruker vogna hele dagen er pyton nå.

Og nå kommer vi til poenget mitt - poenget mitt er ikke at vogna er så fin og flott at jeg må vie et helt blogginnlegg til den. Poenget er at nå har jeg ikke liten baby lenger. Lillebror begynner å bli stor gutt. Jeg var ute med noen venninner på fredag, og en av dem hadde med sin nyfødte (eller - han er vel en måned nå) gutt. For å bruke en klisjé, så virker det bare som i går at Lillebror var så liten. Da han bare lå på brystet vårt og sov, bare lå på fanget og tittet, bare gryntet, og bare var en liten bylt rett og slett.

Nå er han en stor gutt. Han krabbeåler seg rundt, han har reist seg opp et par ganger, han kommer seg inn i, over og under de mest utenkelige steder. Han spiser fire måltider om dagen med grøt, brødskive og middag. Hvilket også bringer meg på neste tanke. Han er åtte måneder. Det betyr snart enden på min permisjon, som virket så endeløs da jeg startet den. Jeg skulle jo tross alt være hjemme nesten ett år. Jeg har to måneder igjen, og med den farten denne permisjonen har hatt så vet jeg at det kommer til å virke som null tid før jeg er tilbake i jobb. Jeg har virkelig ikke lyst til å dra tilbake i jobb, men jeg håper at jeg i det minste er bittelitt klar når jeg faktisk skal starte.

Enn så lenge står nå vogna der i gangen og venter på at en liten stor gutt skal ta i bruk sportsvogndelen for første gang.

Lunsjkos

I dag har vi vært på babysvømming. Jeg blir alltid sulten som en
ulv, og i dag lagde jeg meg en skikkelig salat. Stappmett, ja, men det
var digg!

Livets gleder

De fine, skjønne ungene våre. Tross nattevåk og trassalder er de
virkelig herlige. Jeg kan virkelig ikke huske hvordan livet var før vi
fikk barn, og jeg kan ikke forestille livet uten. Den entusiasmen de
utstråler og den rene, ubetingede kjærligheten de gir, samt full
tillit gjør at jeg føler at jeg har et lite stykke av himmelen rundt
meg hver dag. En liten lubben arm som legger seg rundt halsen, et
smil, en barnehånd som sniker seg inn i min, noen små, men store ord
"jeg er glad i deg"... Dette er virkelig større enn jeg kan fatte, men
det gjør meg så uendelig glad!

Bildet er et resultat av eksperimentering med mitt nye leketøy.

På tur

Gjett hvor dette kommer fra. *glis* jeg prøver å lære hvordan man
lager blogginnlegg. Haper dette funker!

Sikkert vårtegn

Man vet med sikkerhet at det er vår når man kan henge klesvasken til tørk ute på verandaen. *big smile*

MMS for iPhone

Enda en grunn til å ønske seg iPhone... Det beste med dette er at programvaren kommer til å være gratis og nedlastbart for de som allerede har denne telefonen fra før.

Chicken Pox in da howse

Dagens fotosession.

Jentungen våknet i dag og klaget over vondt ved munnen. Ved Mannens første øyekast på det vonde tenkte han egentlig bare at det var munnsår. Men da hun skunne bade var hele kroppen full av prikker. Det har florert vannkopper i barnehagen, så vi har i grunnen bare ventet på det. Spørsmålet nå er om vi håper at hun har smittet Lillebror, eller om vi ønsker at han ihvertfall skal være over året når han får det. Jeg vet faktisk ikke hva som er best. Sånn praktisk tenker jeg at det er best om han får det nå så vi blir ferdige med det, men da får han det ratt når Mannen skal til Berlin.

Veien til U2

Jeg er nestenkonsertjomfru. De få konsertene jeg har vært på, har vært fislekonserter på Rockefeller. Utenom de som var på landstreffet da jeg var russ, da. Sånn, nå har jeg sagt det. Jeg skammer meg. Men jeg er i ferd med å omvende meg. Da jeg fikk høre at U2 skal til Gøteborg i juli var det ikke tvil i mitt sinn om at jeg skulle dra med Mannen dit. Jeg fant ut når og hvor billettene skulle legges ut, og sto opp i dag for å bestille.

Jeg laget brukerkonto, og klokken var akkurat ni da jeg trykket "Bestill". Og jeg ble plassert i kø. Jeg ventet, og ventet, og ventet. En time gikk. To timer. To og en halv. Desperasjonen bredte seg, og humøret sank betraktelig.

Så, plutselig, da jeg satte meg etter å ha lagt en sovende Lillebror, sto plutselig bestillingssiden der foran meg som solen på blå himmel. Pulsen steg, og jeg fant kjapt frem hvilke billetter vi ville ha. Jeg trykket spent på knappen videre, og kjente lykken stige i taket da jeg fikk frem betalingssiden.

Med ett sank humøret like fort som det hadde steget. Siden krevde "Verified by Visa", og Mannen hadde ikke satt passord inne på siden sin. Så jeg måtte inn på banken vår, få Mannen til å sende meg sitt engangspassord så jeg fikk logget inn. Innen jeg fikk logget meg inn der fikk jeg feilmelding fra Ticnet. Ok, så fikk jeg prøve igjen. Men nei, man kan ikke bestille flere enn en gang pr døgn.

Jeg heiv meg på telefonen til kundeservice for å få klarhet i dette, for når jeg logget på "Mina sidor" så sto de der som booket, men som ubetalt. For å unngå å booke dobbelt ville jeg jo helst snakke med noen for å få klarhet i det. Vi har ip-telefon, så å ringe til Sverige er ingen sak. Ikke de 20 minuttene damen sa jeg måtte vente heller. Men det rablet virkelig for meg da hustelefonen ble blank tre minutter før det var min tur. Ord som absolutt ikke egner seg på trykk (og ei heller muntlig i grunnen) var i ferd med å forlate min munn. Men man har da litt selvbeherskelse enda.

Jeg opprettet ny profil på Mannens navn og fikk i all hast og hui bestilt nye billetter, for nå var det faktisk gått fire timer siden billettene ble lagt ut. Så nå har jeg fått bekreftelse på de sistbestilte billettene på mail, og til og med befinner billettene seg nå i min innboks. Men når jeg logger meg på får jeg to sett med bookede billetter. :nervøs: Jeg sitter nå fortsatt i kø hos kundeservice etter at jeg ringte opp igjen på mobilen kvart over ett.

Men alt dette spiller egentlig ingen rolle. Vi skal se U2. Vi har vært spontane, og gjort noe vi aldri gjør. Det tror jeg kanskje er det beste med hele denne greia, vi tar oss aldri råd til sånt. Og hvis vi gjør, så er det etter Nøye Overveielse™ og blablabla. Vi skal på roadtrip til Gøteborg, vi skal få masse alenetid, vi skal bare være kjærester, vi skal sikkert innom Pizza Hut, vi skal definitivt innom Coop Forum for å kjøpe Ben&Jerry's, og VI SKAL SE U2!!!!!!!

Tålmodighet

Det sies at tålmodighet skal være en dyd. Det er vanskelig å være tålmodig når man står i kø for å få kjøpt billetter til U2 og man har ventet over en time. Antakeligvis har billettene blitt utsolgt i løpet av de første 15 minuttene, så løpet er nok kjørt. Men jeg lever nå i håpet...

Hei, sveis

Noen burde lære. Noen burde vente med å klippe håret før man er hos frisør. Noen burde ihvertfall skaffe seg en skikkelig hårsaks hvis de skal prøve å klippe håret før man er hos frisør. Uansett... Nå har jeg vært hos frisør. *glis* Her er resultatet.

Statusrapport

Da har det gått en liten stund siden jeg startet belønningsprogrammet mitt. Her er henholdsvis trenings- og godtestoppstatus.

Jeg har kommet i en liten bølgedal mtp trening. Men heldigvis har jeg gode treningsbuddyer sin klarer å dra meg av gårde. Sofaen er mer og mer fristende, og jeg begynner å komme på fler og fler unnskyldninger. Heldigvis har jeg nå fått en såpass fast rutine at jeg får svart samvittighet hvis jeg "skulker" en dag.
Treningen er litt lettere enn godtestoppet. Men nå har jeg endelig kommet dithen at jeg kan nå mer eller mindre bestemme meg for om jeg skal være flink en dag eller ikke. Jeg begynner å få mer kontroll over kroppen min, og det er jo egentlig det som er meningen med hele denne operasjonen.

Ny duppeditt?

Jeg var på badet og stelte meg litt her om dagen, og da jeg kom tilbake i stua fant jeg jammenmeg et nytt tilbehør til tv-hylla vår. Det er jammen det søteste tilbehøret vi har i hele stua. ♥

(Og der så jeg hvor lenge siden det er siden vi har tørket støv... *flau*)

Karneval

Jeg ligger en uke på etterskudd her, så det er kanskje på tide å fortelle om karnevalet som var i kirken forrige lørdag. Der var det mange fine, utkledte barn. Det var ikke bare prinsesser og Spiderman'er, men løver og fotballspillere og Batman'er og Heffalumper, og Jentungen som sommerfuglfe. Vi gjorde det enkelt og lånte et ballerinaskjørt, tok på en rosa genser og strømpebukse, og brukte den flotte bursdagsgaven hun fikk av tante Linda.


Vingene ble litt store for den lille jenta vår, hun kunne nesten ikke snu seg uten å treffe noen i hodet med dem. Så da ble løsningen å ta dem av etter hvert. Da ble hun en liten ballerinafe. Og se så fin hun er på håret. *stolt*

Vognmafiaen på tur?

Ja, vi var vel et flott syn da vi dro fra babysangen i dag. *fnis*