Denne bloggen ble startet for en del år siden da jeg ble tobarnsmor, og skjønte at dagene går fortere enn jeg omtrent klarer å få med meg. Jeg ville bruke denne bloggen både til å ta vare på minner, vise litt av vår hverdag, skryte av barna mine, og gjøre det lettere for kjente og kjære jeg ikke treffer så ofte å se hva vi driver med i vår familie. Etter å ha vært inaktiv et par år ville jeg prøve å blåse litt liv her igjen. Akkurat hva jeg ønsker med bloggen for tiden vet jeg ikke. Vi får se hvor det bærer.
Dette er en blogg med alt mulig rart i, all den tid jeg har mange forskjellige interesser. Jeg liker mye av alt, og det bærer nok bloggen også preg av. Jeg blir også veldig glad for kommentarer. ☺
Søsteren min startet en Jane Austen filmklubb i høst. Vi er rundt åtte stykker som møtes ca en gang i måneden for å se en Jane Austen film. Søsteren min og jeg elsker Jane Austen - både bøkene og filmene. Men vi har ikke tid til å lese bøkene. Så da ble det filmklubb og ikke bokklubb. Supert initiativ, Søstern! Hun fikk med seg svigerinner, mamma og noen venninner som også er like entusiastiske. I går så vi Northanger Abbey, som er den første boken som ble skrevet av Jane Austen. Den var morsom og helt annerledes, men likevel veldig lik de andre bøkene på en gang. Det var veldig tydelig at det var hennes første bok. Men imponerende til å ha vært skrevet av en femtenåring.
Når man møtes syv damer (en var borte), og alle tenker at de bør ha med seg noe snacks til filmen så arrangøren slipper å sitte med det ansvaret hver gang blir det seende sånn ut på bordet.
Jeg og to venninner var på førpremiere på Akershus Festning på Eclipse i dag. Det var jammenmeg en utenomjordisk opplevelse. Jeg har gledet meg til dette så lenge, så i forrige uke måtte jeg begynne å lese bøkene på nytt for å ha noe å gjøre i mellomtiden. Jeg er ikke helt ferdig med boken Eclipse, har vel sånn ca 1/3 igjen (begynte på den på mandag), men filmen svarte så absolutt til forventningene. Jeg ble så oppslukt av filmen at jeg glemte nesten at vi satt ute med mange andre til stede, så da fjortisene rundt oss begynte å plystre og hyle i kyssescenene ble jeg nesten helt satt ut av hva den lyden var for noe. *flirer* Etter ett år er jeg nå skikkelig tilbake i Twilightbobla, og vil ikke ut av den igjen. ♥♥♥
Jeg holdt på å dette av stolen da jeg fant ut at det er samme fyren som spiller begge to! Jeg satt og nerdet litt på imdb, og der sto det svart på hvitt. Så vet vi det.
Jeg har fått med meg Storesøster, mamma og Svigerinne på kino i kveld. Først skal vi en tur på Sushi&Wok for å spise, og deretter på Collosseum for å se Alice i Eventyrland. Jeg gleder meg stort. Tim Burton sine filmer er alltid skikkelig kule, så jeg har ikke mindre forventninger til denne. Nyt traileren.
Det er snart jul, det er faktisk bare rett rundt hjørnet. I år har jeg ikke vært i permisjon, men vært travel på jobb. Veldig lite er helt klart. Men i år har jeg faktisk julepynten på stell. Uansett, det var ikke juleforberedelsene jeg skulle greie ut om nå. Førjulstid. Det er det vi er inne i nå. Forventninger, forhåpninger, spenning, overraskelser. Det er en fin tid. Det beste jeg vet å fylle førjulstiden med, i tillegg til musikk, er julefilmer.
Kanskje den aller, aller, aller fineste julefilmen jeg vet om tok mamma og pappa opp for meg en eller annen gang for ørten år siden på VHS. Jeg vet ikke om de har den lenger en gang. Jeg har ikke sett den på mange, mange år, ihvertfall ikke siden jeg bodde hjemme. Antakeligvis ikke siden omtrent før jeg ble tenåring heller. Ikke visste jeg hva den het, og ikke visste jeg hvem som hadde laget den. Det var en liten tegnefilm, som handlet om en liten gutt, som måtte selge eselet sitt, Småen. Filmen viser hvordan de drar på markedet, og gutten prøver å finne en ny eier som er snill og vennlig. De eneste han treffer gjør narr av ham og er egentlig veldig lite snille. Den versjonen vi hadde på video var så klart dubbet på norsk, så jeg har jo ikke peiling på hva Småen heter på engelsk heller. Jeg husker sangen han sang enda helt klart for meg: "Småen, Småen, Småen til salgs! Gi meg en sølvmynt, Småen til salgs!"
Jeg har lett litt rundt omkring på nett i et par år sånn her og der, men i forrige uke bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gi meg før jeg fant den. Og jammen ligger ikke hele greia ute på YouTube! (Riktignok i tre deler, men dog...) Så her får dere se første del av min favorittjulefilm på originalspråket. Småen heter Small One på engelsk. Go figure. Og den er laget av Disney.
På lørdag skal Jentungen og jeg på hennes første kinotur. Vi skal se Knerten med Bestisen fra barnehagen og mammaen hennes. Jeg tror jeg er mer spent enn henne, i og med at hun ikke vet hva kino er. *fnis* Hun har fått med seg at man sitter mange, mange, mange og ser på film sammen. Og så får man spise lørdagsgodt der.
Til velsignelsen til Lillebror fikk vi alle Knertenbøkene samlet i en bok i gave, så nå har vi begynt så smått å lese litt fra denne. Med boken fulgte det med et bokmerke formet som Knerten, som hun tviholder på når vi leser. Så jeg vet ikke hva som er mest stas - å bli lest for eller å ha en egen liten Knerten. Spente er vi ihvertfall. Og så blir det en skikkelig jentetur til byen. :)
Jeg har billetter til New Moon!!! Dessverre fikk jeg ikke premierebilletter, for jeg var litt opptatt på morgenen i dag, kan man si. Men jeg fikk til dagen etter premieren. Da skal ikke ventetiden bli så innmari lang ihvertfall. :) Jeg tar med traileren, men husk at trailere viser veldig mye av filmen.
Lillebror har vært på kino for første gang i dag. Jeg tok han med på babybio for å se Mamma Mia! sammen to venninner som også har permisjon. Jeg har allerede hatt og hørt på soundtracken et par uker, og jeg elsket den. Fikk helt dilla (jeg er jo ikke overrasket, det er jo tross alt snakk om ABBA), og hørte (hører) på den døgnet rundt. Da vi så filmen var det helt umulig å ikke synge med og det rykket skikkelig i rockefoten. Jeg var så oppslukt av filmen at jeg ikke en gang la merke til at salen var stappfull av små babyer som umulig kan ha ligget lydløst og stille under hele filmen. Jeg var ikke den eneste som sang, heldigvis, det virket ikke som om noen rundt meg klarte å holde seg heller.
Siden jeg så den har vi fartet litt rundt, og har ikke hatt mulighet til å høre på soundtracken igjen før nå i kveld. Om mulig synes jeg faktisk den er enda bedre nå etter å ha sett filmen enn før. Nå ser jeg for meg scenene i filmen, og jeg blir så glad liksom. Jeg ser for meg skuespillerne (♡Colin Firth♡), husene, kjenner på atmosfæren, ja alt! Meryl Streep har igjen vist at hun er helt fantastisk, og jeg håper virkelig jeg kan være en brøkdel så energisk og frisk som henne når jeg en gang når den alderen selv! Den filmen skal definitivt kjøpes!
Jeg er Minamor, en trebarnsmor i sin beste alder. På hverdagene jobber jeg som lærer, hvor jeg er kontaktlærer for englebarna mine. Jeg prøver å utvikle mine kreative og atletiske sider, samt oppretteholde gamle talenter. Jeg kan jo nevne i fleng - håndarbeid, musikk, trening, baking... (De to sistnevnte går dog ikke så godt sammen...) Resten av tiden min bruker jeg til å passe på mannen, også kalt Forskeren, og de tre barna våre.
Søsteren min startet en Jane Austen filmklubb i høst. Vi er rundt åtte stykker som møtes ca en gang i måneden for å se en Jane Austen film. Søsteren min og jeg elsker Jane Austen - både bøkene og filmene. Men vi har ikke tid til å lese bøkene. Så da ble det filmklubb og ikke bokklubb. Supert initiativ, Søstern! Hun fikk med seg svigerinner, mamma og noen venninner som også er like entusiastiske. I går så vi Northanger Abbey, som er den første boken som ble skrevet av Jane Austen. Den var morsom og helt annerledes, men likevel veldig lik de andre bøkene på en gang. Det var veldig tydelig at det var hennes første bok. Men imponerende til å ha vært skrevet av en femtenåring.
