The host

Stephenie Meyer har gjort det igjen. Hvor får hun disse tingene fra? Man blir grepet fra første øyeblikk, og man får så mange spørsmål at man nesten ikke klarer å la vær å lese slutten bare for å se hvordan det ender helt med en gang. Beskrivelser av følelser og opplevelser er så levende og virkelig at man bare blir grepet og sendt rett inn i boka.

Denne gangen er det så helt annerledes alt annet jeg har lest. Hver gang det virker som om det spennende er over og ting ordner seg, har man for mye igjen av boka til at det kan være slutt enda. Det holder spenningen oppe, og det skjer nye ting hele tiden. Det er ingen ting i veien med fantastien eller kreativiteten hennes ihvertfall. Boken anbefales virkelig, og særlig hvis man likte Twilight. Dette er ingenting som Twilight, men litt likt likevel på en måte.

Det tapte symbol

Jeg har omsider fått lest ferdig denne boka. Jeg har tidligere slukt alt av Dan Brown. Den første boka jeg leste, "Engler og demoner", synes jeg naturlig nok er den beste. Deretter kan jeg egentlig rangere dem i den rekkefølgen jeg leste dem, all den tid jeg leste fire Dan Brown-bøker i løpet av en sommerferie. Når mannen bruker samme oppskrift i alle bøkene kan det dermed bli litt mye av det gode.

Nå er det lenge siden jeg har lest noe Dan Brown, og hadde i grunnen ganske store forventninger. For det første synes jeg den var fryktelig treig i starten. Det tok ganske lang tid før jeg ble virkelig grepet, selv om nysgjerrigheten var der fra begynnelsen. Men det var ikke nok nysgjerrighet til å holde på oppmerksomheten. Jeg tror jeg la den fra meg et par ganger før jeg kom over de første 100 sidene eller noe sånt.

Da den først kom i gang med spenningen var den kjempespennende. Til et visst punkt. Deretter ble den skikkelig kjip og forutsigbar igjen. Men for all del, det var mye interessant og det var helt greit, det bare ble tidvis litt kjipt.

Eclipse

Jeg og to venninner var på førpremiere på Akershus Festning på Eclipse i dag. Det var jammenmeg en utenomjordisk opplevelse. Jeg har gledet meg til dette så lenge, så i forrige uke måtte jeg begynne å lese bøkene på nytt for å ha noe å gjøre i mellomtiden. Jeg er ikke helt ferdig med boken Eclipse, har vel sånn ca 1/3 igjen (begynte på den på mandag), men filmen svarte så absolutt til forventningene. Jeg ble så oppslukt av filmen at jeg glemte nesten at vi satt ute med mange andre til stede, så da fjortisene rundt oss begynte å plystre og hyle i kyssescenene ble jeg nesten helt satt ut av hva den lyden var for noe. *flirer* Etter ett år er jeg nå skikkelig tilbake i Twilightbobla, og vil ikke ut av den igjen. ♥♥♥

Breaking Dawn

Denne boken på 699 sider begynte jeg på og ble ferdig med i Skottland. Jeg brukte vel tre dager. Jeg kunne ikke legge den fra meg, og stakkars Mannen (som måtte kjøre over alt, siden jeg ikke har hatt lappen lenge nok til å få kjøre leiebil) hadde ikke mye selskap i meg når vi kjørte rundt omkring.

Dette er altså den siste boka (enn så lenge, det går rykter om en til) i Twilightserien. Den har den samme intensiteten i bok nummer to. Du begynner å lese, og i løpet av de første få kapitlene så skjer det noe som bare får deg til å ikke klare å la være før du finner ut hvordan dette løser seg. Det er virkelig uforutsigbart, og det var flere ganger hvor jeg satt med haka ned på bukselinningen omtrent. Og så utrolig spennende.

Etter at jeg ble ferdig med denne fikk jeg rett og slett litt kjærlighetssorg. Hvis det er noen som skal lese denne, så er min anbefaling å prøve å ikke pløye gjennom bare for å bli ferdig. Prøv å nyte det så lenge det varer, for dette er jo siste boka.

(Bildet er hentet herfra.)

Eclipse

Den tredje boka i Twilight-serien ble jeg ferdig med da vi var i Skottland. Denne inneholdt ikke den samme intensiteten gjennom hele boka som jeg synes "New Moon" hadde. "New Moon" startet med et problem ganske så tidlig i boka, som jeg bare måtte finne ut hvordan løste seg. For å finne ut det måtte jeg jo bare lese ferdig boka. "Eclipse", derimot synes jeg heller brukte litt tid på å bygge seg opp, i likhet med "Twilight". Ikke det at den ikke var bra, for det var den så absolutt. Men det var ikke den store trangen til å måtte finne ut hva som skjer.

Det var fortsatt den samme skrivemåten som trollbinder meg. Jeg fikk en like stor, om ikke større, følelse av forelskelse da jeg leste denne. Jeg levde meg fortsatt like mye inn i det jeg leste, og det opptok tankene mine hvert minutt av dagen omtrent. Og da det først hadde bygget seg opp til å bli spennende, klarte jeg jo ikke slutte å lese. Jeg innser at jeg rett og slett elsker denne bokserien.

New Moon

Ja, det tok ikke lang tid før jeg ble ferdig med denne. Denne var mye mer spennende enn "Twilight", selv om jeg elsket den. Den første var mer en innledning til den videre historien, en måte å bli kjent med karakterene på, slik jeg ser det. Denne klarte jeg ikke å legge fra meg. Jeg blir sugt inn i karakterenes verden, og jeg ble gående og tenke på dem når jeg gjorde mine egne gjøremål, var ute og gjorde ærender, var sammen med venner eller lekte med barna mine.

Det er ikke ofte jeg finner bøker som treffer meg så innmari som denne har gjort. Jeg lever meg helt inn i det, og blir sittende med akkurat samme følelser som fortelleren beskriver. Jeg kan føle smerten, redselen, gleden, kjærligheten, forvirringen. Det er jo så klart ikke det at jeg kjenner meg godt igjen i det som fortelles, for jeg har ikke særlig erfaring med å være forelsket i vampyrer og denslags. Obvious reasons put aside. Men det er en fortellerstil, en sjanger og en språkbruk som virkelig appellerer til meg.

Jeg har allerede kastet meg over treern. Siden jeg er litt opptatt med unger og sånt om dagen, har jeg ikke rukket å komme særlig langt siden i dag tidlig, men nok til at jeg har kveldens planer helt klare for meg.

Twilight

Da jeg gikk på barneskolen hadde vi belønningsprogram for de som likte å lese - nemlig lesehestdiplomer. Når man leste et visst antall sider fikk man en diplom. Det var Den Lille, Den Store og Den Gyldne Lesehesten. Etter hvert som veldig mange fikk alle tre utvidet de også til Bokorm, Leseløve, osv. Jeg fikk samtlige av diplomene man kunne få. Lesegleden har vedvart hos meg, selv om det kanskje har gått litt opp og ned i perioder. Nå de siste månedene har jeg virkelig begynt å få den gleden tilbake igjen.

Så har jeg også kastet meg på trendbøkene, bare for å starte et sted. Når jeg har vært i permisjon i år har jeg liksom bare levd i en "babyboble". Jeg har fått med meg lite av kinofilmer, bøker, musikk, og til og med nyheter har ofte gått meg hus forbi. Så nå kommer jeg etter og er interessert i å lese de bøkene folk leste i fjor, bøker som nå kommer ut/har kommet ut på film blant annet.

Vi fikk låne filmen "Twilight" etter anbefaling av Mannens kamerat (jeg hadde faktisk hørt om den, gjennom Facebook *fnis*). Vi likte begge filmen, og jeg er såpass nysgjerrig av natur at jeg like greit ga meg i kast med bøkene for å finne ut fortsettelsen uten å måtte vente til høsten for å se neste film. Jeg er nå ferdig med bok nr en, Twilight.

Jeg er visst egentlig ikke i målgruppen. Jeg begynner visst å bli for gammel. *panikk* Det er veldig få på min alder og oppover som har funnet bøkene interessante, for det er mer en kjærlighetshistorie enn noe annet (som action, fantasy, osv). Men det lever visst en evig fjortis i meg, for de (ihvertfall den første boken) var midt i blinken for meg. Jeg er en evig romantiker som elsker klissete jentefilmer med mye føleri. Jeg kjente det kriblet i kroppen og fikk nesten en følelse av å være nyforelsket igjen. Jo lenger jeg kom i boken, jo vanskeligere hadde jeg for å legge den fra meg. Jeg har såvidt begynt på den andre, "New moon", og skal komme med min vurdering så fort jeg er ferdig med den.

Jeg meldte meg også inn i en bokklubb (egentlig for å få velkomsgaven, som var Rosendal karaffel og to vannglass) hvor jeg fikk tre (eller var det fire?) bøker jeg ikke har lest før. Så her er det duket for lesing den nærmeste tiden.