On the road again

Jeg hadde en stund to søstre som bodde i USA. Da jeg var 19 år fikk jeg skikkelig reisetrang, og satte snuten mot husene til søstrene mine for å være der i 6 mnd. Planen var å være der ett år, men siden jeg ikke skulle noe spesielt, og skulle reise på turistvisum fikk jeg innyndet meg til å få utvidet det vanlige turistvisumet til 6 mnd i stedet for 3 hos ambassademannen. Ett år kunne jeg bare pent glemme. Siden jeg da ikke kunne oppholde meg i USA lenger enn 6 mnd, ble turen 5 mnd og 3 uker lang.

Vel fremme bestemt jeg meg for å ta lappen der. Det var jo mye billigere enn hjemme, og så kunne jeg jo bare ta glattkjøring og oppkjøring for å få overført til norsk førerkort. Trodde jeg. Som tenkt, så gjort. I løpet av to uker hadde jeg førerkortet. Livet som sjåfør var fantastisk. Helt selvstendig, så lenge jeg hadde tilgang på bil, vel og merke.

Da min tid i USA var omme og jeg var vel hjemme i gamlelandet, satte jeg snuten mot Trafikkstasjonen i Lillestrøm for å sende søknad om norsk førerkort. Noen uker senere fikk jeg et skriv i posten om at siden jeg kun hadde oppholdt meg i USA i 5 mnd og 3 uker, og ikke fulle 6 mnd sammenhengende, ble søknaden min om norsk førerkort avvist. Snakk om å være firkantet! Som om den ene uken jeg manglet var veldig utslagsgivende i mine kjøreegenskaper!

Det er nå syv år siden jeg tok lappen i USA, og har fortsatt ikke somlet meg til å ta norsk førerkort. Siden søknaden min ble avvist, måtte jeg starte helt fra scratch, med trafikalt grunnkurs, kjøretimer og det hele. I begynnelsen var jeg så sur og bitter at jeg ikke gadd, men etter hvert ble det også et spørsmål om penger.

I høst åpnet det seg en aldri så liten utvei, og jeg kunne ikke si nei til muligheten jeg plutselig fikk til å begynne å ta lappen. I går hadde jeg min første kjøretime, og fikk allerede første observasjonstime godkjent. *fnis* Tre kjøretimer til er satt opp, og han begynte allerede i går å snakke om at vi kan begynne så smått å tenke på glattkjøring og sånt. Så nå er det bare å sette seg ned å lese og pugge, pugge, pugge teori.

Sleeping Beauty

Jeg vet ikke hvor mange av dere som vet at Jentungen er oppkalt etter Disney's Tornerose. Her er hun, den sovende skjønnheten vår, i sin nye seng.

God natt, alle.

Bestikkelser

Vi har investert i det genialeste å få Jentungen med hjem fra barnehagen på. Vi kjøpte perler på Ikea på mandag. Jeg tror denne jenta kunne perlet dagen lang. Hun perler når vi henter henne i barnehagen, og jammen perlet hun ikke hele tiden mens jeg lagde middag.

Og se på de herlige, røde kinnene. ♡

Lille snøtroll

♥ Snøtrollet mitt på vei hjem fra barnehagen. ♥

Jentungens rom

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg var rimelig fornøyd med Jentungens rom. Nå har jeg somlet meg til å ta bilder av tegningene på veggen hennes. De blir der enn så lenge, vi har utsatt den planlagte byttingen av rom fra jul til sommeren. Så til helgen skal vi gjøre ferdig Jentungens rom, som har stått halvveis ferdig siden vi flyttet inn for to år siden.

Her er gardinen, som hun har hatt likt sengetøy til. Nå er jo det sengetøyet for lite for dynen hennes, for hun har jo fått stor dyne. Men gardinene passer forsatt.

Og her er motivene vi har malt på veggen, etter mal fra gardinene.

Ny, stor seng!

Jentungen var stolt som en hane da hun skulle legge seg i går! Hun kunne nemlig legge seg i sin egen, store seng. Som det til og med var litt plass til mamma (eller pappa) i! Da hun la seg var jeg med henne, og vi tullet litt sammen. Så kom pappa og la seg (mamma måtte gi Benjamin mat) og fortalte eventyr og kom ut. Det var visst stas å gå inn og ut av senga si og sjekke hva mamma og pappa gjorde, for hun kom ut i stua ca 20 ganger på et minutt. Men da hun ble bestukket med å få høre på "God morgen, alle sammen" (cd med barnesanger) kom hun faktisk ikke ut flere ganger.

Da hun våknet i dag tidlig ropte hun på pappa, som hun pleier. Jeg tenkte jo at hun skulle komme tuslende, nå som hun har mulighet til det. Men hun gjorde altså ikke det. Vi får håpe at det fortsetter like bra som det har startet.

Jeg sover ikke. Jeg skrur...

Vi var på Ikea på mandag. Ungene oppførte seg eksemplarisk, til tross for at vi var der i tre timer og det ble litt sent (inkludert et middagsbesøk). Vi fikk gjort unna utrolig mye innkjøp. Blant annet ny seng og ny hylle til Jentungen.

Jeg har nå tilbragt to dager med å skru møbler og finne plass til de nye tingene vi kjøpte til kjøkkenet (bestikk, krukker, o.l.). Det er altså jeg i huset som setter sammen Ikeamøblene. Rommet til Jentungen er nå et salig kaos, all den tid vi foreløpig ikke har noe sted å sette de gamle møblene. :P Sprinkelsenga skal skrus ned og settes i boden så lenge (vi må nemlig få orden på soverommet før vi kan sette den inn der *flau*), og ei venninne skal få stellekommoden. Siden hun bor ved Lillehammer venter vi til de er i området og kan hente den, så det kan hende den blir stående en stund.

Her er mitt skruende resultat.



(Og her kommer en av mine største laster frem: Jeg er ikke flink til å re opp senger...)

PS. Innleggets overskrift kommer fra reklamen for Lotto. Jeg er ikke videre glad i reklame, men denne er konge. DS.

Høstens første

Jentungen kom løpende inn på rommet i dag tidlig og deklamerte at det var snø ute! Hun var helt i ekstase, og kunne ikke vente med å komme seg til barnehagen.

Da er det dokumentert og notert: Årets første snøfall på denne siden av sommeren kom 29. oktober. I år kom faktisk julestemningen sammen med den første snøen. Jeg fikk en trang til å løpe ned i kjelleren og finne frem julepynten, samt lete frem cd'ene med julemusikk. Men, jeg får vet vente en liten måned til. Så fort som tiden går, er det absolutt ikke lenge. Og der er verdt å vente på!

29. oktober...???

Hvor blir det av tiden, egentlig? Jeg kjenner jeg får litt panikk, den løper fra meg. Jeg synes nettopp det var sommerferie, jeg...

I don't like Mondays...

Denne sangen har vært treffende for meg i hele mitt skole- og arbeidsliv, tror jeg. Jeg har alltid synes mandager har vært den mest deprimerende dagen i uken, for da betyr det at det er fem hele dager til helgen. Særlig mandag morgen, for da har man liksom hele mandagen igjen også. Selv om kanskje søndag kveld er hakket mer deprimerende, for da gruer jeg meg til mandagen. *ler*

Denne permisjonen her har gitt meg en helt ny opplevelse av mandagene. For første gang i mitt liv gleder jeg meg over at en ny uke har startet med nye muligheter. Jeg koser meg så mye i permisjon, og den har fått meg til å innse at jeg såvisst ikke er en karrierekvinne. Karriere kan man alltids ha senere, men barna er bare små en gang.

I dag var det jeg som fulgte Jentungen i barnehagen, og da tar vi oss god tid om morgenen. Hun ser ikke mye på tv, og vi ser aldri på barnetv på ettermiddagene. Da er konsentrasjonen hennes på bånn, og det blir mer mas enn kos. Men det er ett program hun elsker, som hun oppdaget i sommer, nemlig Bjørnen i det blå huset. Dette har nå begynt å gå hver morgen halv ti på NRK Super, så dette tar vi oss tid til å se før hun skal gå i barnehagen. Det blir en rolig stund hvor vi kan sitte sammen og kose oss før dagen starter på ordentlig.

Jeg har fortalt før om hennes interesse for organismene ute i naturen. Her plukket hun steiner som hun skulle ha med i barnehagen. Jeg tror nemlig det er tomt for steiner i selve barnehagen, for hun har lommene fulle hver dag. :) "Du kan få to steiner av meg, mamma". Hun er den skjønneste! ♡

Storesøsters rom

Siden jeg er i det interiørske hjørnet i dag... Storesøsters rom er kanskje det rommet i hele leiligheten jeg i teorien er mest fornøyd med. Jeg og en venninne tok motiver fra gardinene og sengetøyet hennes (hun har likt sengetøy som gardiner, og det er sommerfugler, marihøner o.l. på det), tegnet det på transparentark og lyste med overhead på veggene. Så malte vi disse motivene så store vi ville ha dem på veggene hennes. Det som er litt synd er at, som så mye annet i leiligheten, ble rommet hennes bare halvveis ferdig. Men nå er det på tide å bytte til stor seng, så nå ser jeg mitt snitt til å gjøre det helt ferdig. Da kommer det også bilder når det blir ferdig.

På rommet hennes nå har vi dette bordet,

to sånne stoler

med sånne stolputer på.


Vi har denne bokhyllen,


og denne kurvstolen med et lammeskinn inni.


Så har vi et par ting liggende som aldri ble hengt opp, men som jeg synes er på tide nå. Blant annet denne til å ha bamser o.l. i

og to av disse lampene til å henge på veggen.

Jeg har planer om å kjøpe denne sengen til henne neste uke, hun har jo vokst ut av sprinkelsengen sin nå! Sengen er i samme møbelserie som hyllen.

Over sengen har hun tidligere hatt en myggnetting/sengehimmel med sommerfugler festet i selve nettet. Men vi lånte bort rommet hennes i sommer, så da tok vi det ned. Det har selvfølgelig blitt liggende, men jeg mener det er på tide å finne det frem igjen. I tillegg står det en stellekommode der, som har blitt gjort om til vanlig kommode. Men den er jeg fristet til å kaste ut, egentlig... For de som lurer, ja, vi er Ikea-entusiaster.

Hjemme best?

Vi bor i vår første eide leilighet. Vi kjøpte for litt over to år siden, og 1. oktober 2006 overtok vi leiligheten. Jeg har før-bilder liggende fra nettannonsen på Finn, som jeg kan legge ut en dag. Sakte, men sikkert begynner vi å få innredet det sånn som vi ønsker. Vi begynner å få byttet ut de gamle, arvede møblene vi fikk rundt omkring fra familie og venner da vi giftet oss, med møbler vi har kanskje ønsket oss over lengre tid o.l. Ikke det at vi ikke har satt pris på det vi har fått, men det har kanskje ikke vært matchende og interiørmessig pent i leilighetene våre før nå. Det er i grunnen ikke det nå heller, men det kommer seg.

Det største problemet nå er alt skrotet. Det står esker med barnetøy over alt som etter hvert skal ned i boden, det henger konstant tøy på tørkestativ i stua, det ligger leker over alt, og kommodene i gangen er kroniske skrotsamlere. Jeg begynner så smått å bli lei skrotet. Jeg føler for å minimalisere eiendelene våre, for bodene er allerede stappfulle av annet skrot. Det er forsåvidt ikke skrot heller, men poenget her er at det er konstant rotete.

I går var jeg på Perfect Home party hos en god venninne. Jeg hadde absolutt ikke tenkt å kjøpe noe i utgangspunktet, men jeg fant noe som ville passet perfekt i gangen vår. I sommer kjøpte vi en ganske lang, men lav kommode fordi vi trengte noe ekstra til å ha klærne til Lillebror i. Den er en av de kroniske skrotsamlerne. Dessuten er ikke den gangen ferdigmalt, og siden den ikke er ferdigmalt har vi ikke fått opp noe som helst på veggen der. Nå har jeg en visjon med den gangen. *fnis*


Den som er avbildet øverst til høyre på bildet, som heter Verona, hadde passet perfekt på veggen der. Det er plass til 11 telys i den. Jeg elsker stearinlys, og irriterer meg over at vi ikke har bedre egnet plasser til å ha masse stearinlys. Den var litt dyr, så den havner på ønskelisten. Men jeg bestilte den under, nederst til høyre på bildet over. Den kommer til å passe perfekt på kommoden i gangen, og siden den er såpass stor vil det forhåpentligvis ikke bli noe særlig plass til skrot der heller. *håper* Jeg gleder meg vilt til den kommer!

Tirsdag i den store blåsbortuka

De siste par dagene har det blåst noe fryktelig, og det er meldt like mye vind hele uka. I går var det helt grusomt, for det var mørkt og regn i tillegg. Skikkelig møkkahøstdag. Ungene og jeg var, som skrevet, på harrytur med mormor og morfar. Det var skikkelig stas. Bortsett fra at vi pungterte ene dekket på vei hjem. Jeg har aldri vært med på å skifte et punktert dekk før, så det var kanskje på tide. Men typisk at det skjedde midt i skogen mellom Vestmarka og Aurskog-Høland, og midt i en sving. Heldigvis regnet det ikke sidelengs da pappa og jeg sto der ute. Det var jo ikke bare-bare å finne frem ekstrahjulet som ligger under bagasjerommet, når det er fullt av kjøtt, brusbokser, esker med gullfisk og en diger barnevogn inni der.

Da vi kom hjem, kunne søsteren min fortelle at da hun var på vei hjem fra barnehagen med datteren sin holdt hun jo på å blåse bort. Hun trillet vogna med en hånd, og prøvde å holde en paraply med den andre hånden. Det endte nesten opp med en flyvende Mary Poppins og en ukontrollerbar vogn nedover de humpete bakkene, men heldigvis gikk det bra det også.

Det er omtrent ikke flere blader igjen på trærne. Alle har blåst av siden i går. Bare se hvordan det ser ut fra balkongen vår.

Det er det tristeste synet, tror jeg. Det får meg til å bli litt trist, for jeg innser at det er så uendelig lenge til våren. Vi har fortsatt igjen en god del av høsten og heeeeele vinteren. Takk og lov for at vi har julen på vinteren!

Våren er min favorittårstid. Den gir løfter om håp og en ny start, på en måte. Alle planter spirer på nytt og får nytt liv hver vår. Jeg liker symbolikken i det. Høsten blir liksom vårens motsetning. Det er ikke mye håp om nytt liv om høsten. Visst er det vakkert med røde, oransje og gule trær som skinner på en flott solskinnsdag, men det er ikke mye pent med triste trær som har tre skarve blader igjen på grenene sine.

Da vi skulle gå til barnehagen i dag så Jentungen alle bladene som hadde blåst ned fra det store, flotte kastanjetreet rett utenfor døra vår. Hun er så opptatt av naturen med alle dens organismer, det være seg maur, meitemark, pinner eller blader som har dettet ned på bakken. I sommer kom vi for sent til alle tenkelige avtaler, for hun la seg på alle fire på bakken for å studere maurene som yrte der, og nektet å flytte på seg. Hun hopper av glede om morgenen når hun skal i barnehagen, for da kan hun og Janne grave etter meitemark. I dag var det altså bladene på bakken som fanget hennes oppmerksomhet.


Og så må jeg også si at Jentungen er utrolig gavmild. Selv om hun er veldig opptatt av hva som er sitt og hva som er Lillebror, mamma eller pappa sitt, så har hun kommet over det verste "MIN!"-stadiet, og har blitt veldig flink til å dele. Da hun plukket opp to svære blader fra kastanjetreet, plukket hun opp to til og sa "Du kan få disse mamma, hvis du vil".


"Hvis du vil" har forresten blitt yndlingsuttrykket hennes i det siste. "Du kan få trykke på knappen inni heisen hvis du vil", "Du kan få smake på den hvis du vil", "Du kan få låne den hvis du vil". Hun utvider virkelig ordforrådet sitt hver dag, og er så visselig ikke en ordknapp frøken!

Fridag

God morgen på en mandag. Jentungen, Lillebror og jeg skal på harrytur med mormor og morfar i dag. Mormor hadde så lyst til å ha med Jentungen, så da blir det fri fra barnehagen i dag. :) Været ute er trist og grått, så det blir fint med en koselig tur.

Nå har vi sett litt på barnetv mens Lillebror har fått formiddagsmat. Jentungen synes det var fryktelig spennende...

Innsamlingssøndag!

I dag er det tv-aksjonen på NRK, med medfølgende innsamlingsaksjon. I år går pengene til Blå Kors, for å hjelpe barn av rusmisbrukere og alkoholikere. Jeg synes det er flott at vi bruker ressurser på å rense opp i "gruff" i vårt eget land. Ikke misforstå meg, jeg synes det er flott å kunne hjelpe u-landene med det de trenger. Men det er mange trengende, og ikke minst mange barn som lider her i Norge også. Det er godt å kunne sette fokus på sine egne.

Det er så godt at man fokuserer og setter inn ressurser for å prøve å gjøre noe ekstra med rusproblematikken, og særlig de pårørende. Dette er et problem som virkelig rører ved mange rundt en, og særlig umiddelbar familie. Det viktigste i denne saken mener jeg er at barna er helt uskyldige, og det er virkelig ikke de som er skyld i foreldrenes problemer. Dette gjelder alt uansett hva slags problemer foreldrene har, og barn er raske til å legge på seg skylden. Det er så viktig å få formidlet det budskapet.

Hvis du ikke har fått gitt penger til bøssebærerne, vil jeg oppfordre deg til å ringe telefonnr som står på bildet* her. Da donerer du automatisk 200 kroner. Eller så står det også en innsamlingskonto helt nederst på lappen der hvis man synes 200 kroner er mye.

*Bildet er lånt fra sessanochprinsessan.com.

Voksi Urban

På onsdag var mamma og jeg på Barnas Hus for å kjøpe vognpose til Lillebror. Jeg hadde hørt rykter om at det var salt på Voksi Urban, og hadde forhørt meg om dette på forhånd for å være sikker. Vi troppet opp i butikken da de åpnet klokken ti, og jeg gikk for å se om de hadde en i brunt.

Dessverre var de utsolgt for brune, så jeg måtte bestille. De var visst utsolgt fra leverandør også, så det kunne ta opp til fire uker før jeg fikk den. Jeg betalte på forhånd, og de skulle ringe meg når de fikk den inn.

På fredag ringte de og kunne fortelle at den var der alt. Jeg holdt på å få dånedimpen, for det hadde jo bare gått to dager! Så i går var vi og hentet den, og den ser sånn ut i vogna.



Bildene ble litt kornete, for de er tatt uten blits. Jeg tok et bilde med blits og, men da ble posen så skinnende, og den er virkelig ikke det, så inntrykket ville blitt helt feil. Jeg har lagt lammeskinnet inni posen, og siden posen er laget av ull og dun tror jeg neppe Lillebror vil fryse i vinter.

Ny bakerunde

Fredagens middag for Minamor og Honeybunny besto av horn med ost og skinke. Det ble nok til at Mannen og Jentungen kunne ha med seg noen, samt frokost til Honeybunny og meg dagen etter. De ble gode! *Nam*

Honeybunny pensler horn som er klare til å stekes. Jeg glemte å ta bilde av det ferdige resultatet, for vi ble så opptatte med å spise dem...

Men her er vi klare for gullrekka på NRK, samt Senkveld med Thomas og Harald, med hjemmelaget Root Beer, chips, Smash og chocolate chip cookies.

Nok en fantastisk vellykket kveld, Honeybunny. Utrolig koselig å få tid til å skravle uavbrutt (eller litt avbrutt av Lillebror innimellom, da), og løse verdensproblemer, småproblemer, eller bare til å slarve sammen. *Klem*

Ny telttur og jentekveld

Ja, Mannen og Jentungen skal på atter en telttur, og da skal jeg ha atter en jentekveld her med Honeybunny. *blid* I kveld blir menyen horn med ost og skinke, og chocolate chip cookies. Jeg skal straks hoppe i dusjen og så sette en horndeigen. Jeg kjenner at dette kan bli en fin tradisjon, altså. Jentekvelder får man ikke nok av. Dokumentasjon og oppdatering følger senere. ;)

Feiredag

I dag var Lillebror og jeg på Friday's for å feire bursdagen til ei venninne. I tillegg feiret vi litt at Lillebror er tre måneder i dag. Selv om Lillebror var litt mer grinete enn vanlig i kveld klarte vi likevel å få en flott kveld.

Bursdagsbarnet "tante" Linda og Lillebror gleder seg til god mat.

Mamma gledet seg så mye til desserten at hun måtte faktisk ta bilde av den.

Linda fikk faktisk tatt et bilde av meg, noe det ikke finnes alt for mange av. Dette synes jeg i tillegg var ganske koselig. ♥Lille, skjønne gutten min.♥

Som to dråper vann?

Material girl

Jeg føler meg skikkelig materiell for tiden. De siste innleggene har bare handlet om shopping og hva jeg ønsker meg og, og, og... Vel, her kommer et til. *flau* Dette har vært nødvendige innkjøp til ungene, da. Tenkte jeg skulle tipse litt og sånt.

Med grader som kryper nedover på gradestokken tenkte jeg å kjøpe et par tøfler i skinn til begge ungene. Jeg har tidligere brukt tøfler fra Robeez til Jentungen, men jeg fikk anbefalt merket som heter Shoes Zoo. Så da har vi bestilt de herfra. Det kom på 200 kroner inkl frakt fra USA for begge parene. Ikke så verst pris.

Her er Lillebror sine.

Og her er Jentungen sine.

Hvordan selger er i forhold til sending av pakken og hvor raskt han får gjort det, skal jeg rapportere om senere, når jeg får dem.

I tillegg har jeg i dag vært og bestilt en brun Voksi Urban til Lillebror for vinteren. Det som ble utslagsgivende i valget var at på voksien kan jeg ta av "lokket" helt, eller åpne på begge sider og brette ned. På Lammyposen var glidelåsen på midten av posen, og det har jeg erfart er bare ulemper, egentlig. De var utsolgt for brun fra leverandør, så det tar minst fire uker før jeg får den. Men jeg har hørt at den som venter på noe godt venter, så det er bare å vente. *lol*

Nytt ønske

Vi har visst et uvørent forbruk av mobiltelefoner. Ikke er vi kloke nok av skade til å forsikre dem heller. Vi kjøpte begge nye telefoner tidlig i sommer, da vi begge hadde telefoner som ikke virket. Disse skal vi betale på i ett år, så neste senvår er de betalt for. Så kom iPhone. *sukk* Jeg ønsker meg den noe så inderlig.

På tur greide Mannen å ødelegge sin telefon. *himle* Displayet er knust, man kan bare se halve skjermen, så han får ikke se meldinger eller telefonnr som er lagret. Men han trenger også ny pc, så jeg "ofrer" meg. Han får overta min telefon, samt ny pc, og jeg tar vår gamle ekstratelefon (som også har sprekk i skjermen) og får en splitter ny iPhone når vi ser at vi får råd til det. *lykkelig*

Hjemme igjen!

Vi har vært på tur hele uka. Lillebror og jeg dro til Stockholm sammen mamma og pappa på mandag. På onsdag kom Jentungen og Mannen etter. Vi har vært der vi giftet oss for 5 1/2 år siden. Det har vært utrolig deilig å komme seg bort litt, få en pause fra hverdagen, lade opp batteriene og komme tilbake med ny energi. Det har blitt litt sene kvelder for Jentungen, mye kos og masse tid i bil. Lillebror fikk flaske første gang der borte, da jeg var borte en liten tur og mamma måtte gi ham mat. Det hadde gått smertefritt, og det er jo jammen godt. Kanskje jeg tør å driste meg ut på kino eller lignende en dag.

Jeg må si at vi har eksemplariske unger. Både veien bort og veien tilbake stoppet vi tre ganger - to ganger med en liten ammepause til Lillebror, og en gang med litt lenger opphold med mat for oss alle og litt shopping. Lillebror har sovet eller tittet på noe spennende som skygger i bilen hele tiden, mens Jentungen har vekslet litt mellom å sove, høre på Klatremus, se på litt dvd, synge, lese bøker, osv. Ingen gnåling og veldig lite grining.

Da vi kom over grensa på vei hjem i går fikk vi en lys idé. Vi skulle til Moss i bursdag i dag, og det var jo bare bortkastet å kjøre fra Askim til Oslo i går og fra Oslo til Moss og tilbake i dag, så vi ringte svigers og dro rett til Moss i går kveld. Nå er vi endelig hjemme, og det er godt å være hjemme hos seg selv igjen.

In Heaven

Lillebror og jeg var på tur med mamma og pappa på mandag, og gjett hva jeg fant!!!!!!! Noen var kjempelykkelige. Lykken ble komplett da jeg fant ut de har begynt å ta dem inn på 7 Eleven og Deli de Luca!!!!!

Nytt system

Jeg kom over en super idé på nett, som jeg måtte adoptere med en gang. Jeg presenterer for dere min egen kokeboks.

Ukens bakerapport

Her har det vært opptatt denne uken. Jeg har fått et visst bakedilla etter at jeg fikk Lillebror, og det har visst ikke avtatt enda. Mandag bakte vi chocolate chip cookies. Tirsdag bakte vi boller. Tirsdag kveld bakte Gubben og jeg oreokake, som en venninne skulle få til sine tvillingers ettårsdag på onsdag. I går bakte vi kanelboller, og i dag måtte jeg jo prøve en ny oppskrift. Havrekjeks med rosiner.




De fløt veldig utover og ble veldig falleferdige når man skulle ta dem av brettet. Jeg lurer på om det må litt mindre smør og litt mer mel til. Dessuten var steketiden helt feil for min ovn, de var brent etter 20 minutter. 10-15 minutter passet bedre for meg. Men gode, det ble de!!! *sikle* Denne oppskriften skal etter hvert i kokeboksen!