Forsinket Lucia

Halvannen måned forsinket, men når jeg først skal skryte av barna mine og oppdatere, kan jeg ikke la vær å skryte av Luciaen min. I barnehagen vår trekker de en blant førskolebarna til å være Lucia. Et par dager før 13. desember snakket jeg litt med Jentungen om at hun ikke hadde blitt trukket. Hun var litt skuffet, men ikke lei seg. På selve Luciadagen troppet vi opp i barnehagen forberedt denne gangen, med Luciakjole med rødt bånd og glitter til å ha rundt hodet til Jentungen og hvit t-skjorte og glitter til Lillebror. Det skulle være frokost på hver avdeling, så Mannen dro med Lillebror og jeg gikk med Jentungen. Da vi kom inn i garderoben kom ped.leder i full fart og ba oss sende Jentungen inn på førskolerommet, for hun som skulle være Lucia var blitt syk og de måtte trekke ny.

Plutselig visste ingen hvem som skulle være Lucia før toget kom inn i det mørke rommet, og jeg fikk høre fra en annen mor at "Det er jo datteren din som er Lucia!". Jeg fikk aldri være Lucia da jeg var liten, og var alltid lei meg for det, og kjente at det gjør ingenting. Jentungen fikk oppleve det, så da er det greit. Snakk om å leve gjennom barna sine, da. *flau*

Full forventning og spenning i blikket!

"Der er mamma'n min!"

Forberedelser

Jubilanten hos Onkel J på Skansen i sommer.

I dag er Lillebrors ettårsdag, og det skal feires, som seg hør og bør. Vi hadde planlagt å være nede på det "nyoppussede" tjernet med hele familien ved pent vær. Men da vi begynte å skulle invitere til feiring var ikke været særlig lovende i følge meterologene. Da gikk vi i gang med plan B - nemlig å finne et sted innendørs hvor vi kunne feire. Vi holder på å fikse opp litt hjemme, så her er ingenting som det skal - dobbeltsengen vår er i stua, kjøkkenmøblene er stuet inn på midten av stua, og husarbeidet er sterkt nedprioritert. Mamma og pappa var så snille å la oss låne huset deres, så i dag skal vi samles der med stort og smått. En del er på ferie, men det må man bare regne med når man får barn sånn midt i fellesferien.

Klok av skade blir det ikke middagsservering til alle, men kakelag. Jeg har bakt en sjokoladelangpannekake, som jeg planlegger å lage rund og legge et lokk med sukkerpasta/marshmallowfondant oppå. Vi lagde denne sukkerpastaen i går, og guri malla for noe kliss å lage. Når den ble ferdig, derimot, ble den kjempebra, om enn litt blå. Jeg så for meg en dus, babyblå farge, men disse fargene jeg har skaffet meg er nye for meg. Jeg trengte ikke så mye farge i som jeg trodde. *flau* Mannen mente det kunne være noe tatt rett ut av Lazy Town. Ja ja, det viktige er at kaken under smaker godt. Jeg har jo aldri gjort dette før.

I tillegg har jeg gått til anskaffelse av et muffinstativ, så det blir muffins med pynt, lassevis med gelé, som mamma har vært så snill å lage, chocolate chip cookies og fruktpinnsvin.

For et år siden

En nyfødt, nystelt Lillebror.

Om en halvtime nå er det et år siden jeg våknet med rier med Lillebror. Jeg har i grunnen ikke skrevet noe særlig om omstendighetene rundt fødselen hans, og det burde jeg jo ha gjort, for det er virkelig en historie å fortelle! Jeg tror jeg på en måte har ventet på den rette anledningen - og det har jeg jo nå.

Jeg la meg rundt halv tolv, og 01.34 natt til onsdag 16. juli våknet jeg av noen vondter, som jeg skjønte ganske kjapt hva var. Omtrentlig 02.45, altså en time og ti minutter senere kom guttungen på badet. I løpet av den drøye timen rakk jeg såvidt å få på meg noen klær, ringe føden for å si at vi kom, ringe mamma etter barnevakt til Jentungen og vekke Gubben. I det mamma kom inn døra ville jeg ringe ambulanse, men det rakk vi ikke før etter Lillebror ble født. Mannen tok i mot Lillebror med mamma som tilskuer. *fnis*

Helt, helt fersk.

Det gikk superfort, og hele dagen etterpå ble jeg liggende og lure på om jeg hadde drømt alt eller om det faktisk hadde skjedd. Man kan vel trygt si at jeg var i litt av en sjokktilstand. Da ambulansegutta kom og navlestrengen var kuttet, var det eneste jeg tenkte på at jeg måtte se til å få vasket badet før vi dro til sykehuset. *kokko* Og det var litt av en nedtur å måtte dra til sykehuset da, jeg ble faktisk litt overrasket over at vi måtte bli med. Jobben var jo allerede gjort. En annen ting jeg "hang meg opp i" var at Mannen måtte ta bilder. Han måtte ta bilder. Nå.

En lettere sjokkert nybakt mamma.

Honeybunny pleier å gjøre narr av meg innimellom, for jeg "valgte" det minste rommet i leiligheten vår til å føde på. Hun pleier å si at hvis jeg skulle finne et mindre rom, så måtte jeg ha krøpet inn i skyvedørsgarderoben vår. *fnis* Og hun har jo i grunnen rett. Det ble ganske folksomt inne på det lille rommet.

Ambulansepersonellet på plass.

St. Hansaften

St. Hansaften var en stor dag for lokalmiljøet vårt. Vi har et lite tjern i umiddebar nærhet, men som man ikke har kunnet bade i pga bakterier og skit. Nå har de renset vannet og bygget om hele området rundt, gjort tjernet større og laget skikkelig strand rundt. Handicapgang ned i vannet har de også laget. Så hele tirsdagen var det program for oss som bor her. På dagen var det program for alle barnehagene som ligger oppe hos oss (det er ihvertfall fem), hvor de faktisk klarte å sette verdensrekord i barnejenkadansing, og det var mye annet på programmet.

Bilde av tjernet, som det er nå.

På kvelden skulle det være offisiell åpning av vannet som badevann, med besøk av politikere og det hele. Det var satt opp en scene hvor lokale band og dansegrupper opptrådte, og til slutt var det besøk av en rappegruppe som har laget musikk til en barne- og ungdomsserie, som har blitt filmet her oppe.

Mannens kamerat hadde med snacks. *fnis*

Vi skulle egentlig bort på kvelden og feire St. Hansaften et annet sted. Men på vei hjem fra barnehagen traff vi så mange derfra som skulle være på åpningen av tjernet, så vi bestemte oss bare for å bli her. Og så fikk vi Mannens kamerat til å komme hit for å være sammen oss i stedet. Det var en utrolig hyggelig kveld med bading, grilling, godis og underholdning. Jentungen var i vannet omtrent fra vi kom til vi gikk, og det var (som tidligere nevnt) strålende vær. Kunne virkelig ikke vært bedre.

Vår lille badenymfe.

God 17. mai!

Gratulerer med dagen til alle sammen fra oss. Håper alle har wn flott
dag med god mat, masseis og godt humør. Klem, klem!

Seks år

I dag. Seks fantastiske, gode år har gått siden vi startet livet sammen på ordentlig. Vi hadde ikke vært sammen så lenge, og hadde heller ikke kjent hverandre noe særlig lenger, men noen ganger bare vet man at man er riktige for hverandre. Helt siden jeg møtte deg har jeg visst at du skulle være den jeg delte livet mitt med. Det var deg skulle dele alle mine gleder og sorger med.

Kjære deg på denne dag. Du er min klippe og min trøst, min glede, min store kjærlighet. Disse årene har flydd, og jeg elsker deg mer enn noen gang. Jeg kan ikke en gang tenke meg hva livet skulle vært uten deg. Du utfyller meg helt perfekt, du styrker mine svakheter og hjelper meg å strekke meg enda lenger for å nå mine mål.

Ord strekker ikke til for å uttrykke det jeg føler, men jeg vil du skal vite at jeg elsker deg. Jeg nyter hver dag med deg, og min kjærlighet for deg vokser for hver dag som går, ved hver opplevelse vi har sammen. Når jeg ser deg sammen barna våre og hvor mye de forguder deg, ved alle ting du gjør for å gjøre meg glad, måten du alltid får meg til å le på, måten du klarer å få meg til å se håp når jeg står ovenfor utfordringer. Du er fantastisk! Gratulerer med dagen, min kjære.

3 år!

I går var den store dagen. Jentungen hadde bursdag. Hun har i lang tid gledet seg til å bli tre år, og erklærte på søndag kveld at "Jeg gleder meg til bursdagen min". I fjor ble det ikke noe bursdagslag, for hun fikk feber et par dager før og var skikkelig dårlig. I år hadde vi invitert tanter og onkler, besteforeldre og søskenbarn på begge sider, så det skulle være en liten og intim fest med bare 40 deltakere. *kremt*

Hun våknet i går og Mannen syntes hun var litt varm. Han tok tempen på henne, som bare viste 37,7. Ikke så mye feber, med andre ord. Omtrent midt på dagen syntes jeg hun var varm, og joda, feberen hadde steget til 38,3. Så da var det bare å avlyse den lille sammenkomsten vi hadde planlagt, og innskrenket invitasjonen til å gjelde bare besteforeldrene. Oldemor og "tante" Linda kom også.

En spent jente før pakken fra mamma og pappa åpnes.

Inni var det en Barbiedukke med seng. Da var aktiviteten den formiddagen i boks. :P

Pappa kler veldig godt hårspenner som er formet som kroner. Den var i alle fall ikke rosa.

I tillegg er han veldig flink til å leke med Barbie.

★ Lykken er sommerfuglvinger og en tryllestav. ★


...og tre lys på kaken.

Barnehagebursdag

Siden Jentungen skulle være hjemme fra barnehagen på bursdagen sin, feiret de henne i forrige uke. Det var en av de andre episodene som viste at hun ikke liker mye oppmerksomhet i store folkemengder. De hadde laget en fantastisk flott krone til henne, men hun ville ikke ha den på før Mannen kom og hentet henne og hun kunne sitte på fanget hans. Da de skulle synge bursdagsangen for henne ville hun ikke reise seg før Marte fikk lov å stå sammen henne. Her er hun med kronen på hjemme ihvertfall.

Og rødnisselua må selvfølgelig være med.

Ett år har gått

I dag er det ett år siden jeg fant ut at jeg var gravid med Lillebror. Eller, jeg visste det på en rar måte, jeg tok bare testen for å kunne ha noe håndfast å komme med. Jeg chattet med Janne som fikk overtalt meg til å ta den, så hun var vel den første som fikk vite at jeg var gravid. Bortsett fra Mannen, da. Jeg er ikke så flink til å holde på hemmeligheter, så å finne en original og spennende måte å fortelle at han skulle bli pappa på har jeg aldri klart. Men jeg har jammen vært flink til å holde meg til merkedager. Da vi fant ut at vi skulle ha Jentungen fikk jeg positiv test på to års bryllupsdagen vår, og i fjor var det i forbindelse med farsdag. Farsdagsgaven i år blir dog litt mindre interessant, tror jeg. *fnis*

Gratulerer med farsdagen!

Til alle fedre, men spesielt min egen far og min kjære Mann;

GRATULERER MED FARSDAGEN!

Feiredag

I dag var Lillebror og jeg på Friday's for å feire bursdagen til ei venninne. I tillegg feiret vi litt at Lillebror er tre måneder i dag. Selv om Lillebror var litt mer grinete enn vanlig i kveld klarte vi likevel å få en flott kveld.

Bursdagsbarnet "tante" Linda og Lillebror gleder seg til god mat.

Mamma gledet seg så mye til desserten at hun måtte faktisk ta bilde av den.

Linda fikk faktisk tatt et bilde av meg, noe det ikke finnes alt for mange av. Dette synes jeg i tillegg var ganske koselig. ♥Lille, skjønne gutten min.♥

To måneder!!

I dag er Lillebror to måneder gammel. Vi feiret det med å ta en tur på babysangen i den lokale kirken her oppe. Det var utrolig koselig, og det kjennes bra å kunne gjøre noe som er rett i nærmiljøet, og bli kjent med andre mødre som bor rett i nærheten. Forhåpentligvis får vi kanskje et lite nettverk her etter hvert.

Her er et lite bilderas av jubilanten.

Pappan og Lillebror hadde en liten treningsøkt sammen her.

Den store dagen

Søndag 7. september var den store dagen. Vi hadde klart å få alt klart; mat, kaker, pynt og klær til hovedpersonen. Vi ble til slutt 60 til bords. Selve seremonien fant sted i begynnelsen av søndagens "hovedmøte", og det var en veldig fin, personlig seremoni. Resten av møtet bar veldig preg av det som hadde funnet sted, det gir en veldig spesiell stemning. Det var Mannen som utførte velsignelsen, og hadde med seg nesten alle brødrene våre, min onkel og fedrene våre.

Mellom møtet hvor selve velsignelsen tok sted og middagen ble det skikkelig dugnad. Vi hadde serviettbrettestasjon i hjørnet, stoler ble flyttet så bordene kunne bli satt på plass, duker ble rullet ut, pynten ble lagt ut, samtidig som folk holdt på å dandere og bære ut mat fra kjøkkenet til salen hvor vi var. Midt oppi dette skulle selvfølgelig Lillebror ha mat.

Sånn ble bordene seende ut til slutt. Se bort ifra litt skjeve kopper her og der. :P

Og her er all maten folk hadde med seg. *sikle*

Det var dessverre dette jeg rakk å ta bilder av selv, men jeg skal ta en liten innsamling fra diverse folk og legge ut fler senere.

Det var en utrolig hyggelig dag. Dessverre får man ikke snakket så mye med alle man ønsker når det er så mange, men vi satte utrolig pris på alle som kom. Lillebror fikk så mange fine gaver, folk er virkelig snille. Mannen og jeg snakket om det etterpå, og konkluderte med at vi hadde hatt en fantastisk dag, og vi håper virkelig at gjestene våre hadde det bra også.

Rett før vi skulle dra fikk svigermor samlet sammen hele Mannens familie og tatt noen bilder. For en gjeng! Her er et par bilder av klanen.



Ikke så lett å få alle til å se i samme kamera (det var en tre-fire som tok bilder på en gang) og smile på en gang. *fnis*

Konspirasjoner

Jeg skulle møte ei venninne i dag for å gå tur. Jeg skulle ha med meg Lillebror, og Mannen skulle bare være hjemme og slappe av med Jentungen. I dag endret vi litt planer, så jeg skulle dra på shopping med venninnen min i stedet for tur, og Mannen kjørte meg. Vi ble enige om at jeg skulle komme meg hjem på egen hånd. Lite visste jeg at han skulle hjem for å gjøre alt annet enn å slappe av.

Venninna mi ble med hjem for å møte mannen sin hos oss, for han hadde visst glemt noe hos oss som han skulle hente. Heisen hos oss er så liten at vi bare har plass til en barnevogn om gangen, så hun tok heisen opp først. Da jeg kom opp, sto døra oppe og det var hengt opp ballonger på innsiden av døra. Jeg skjønte virkelig ingenting, og tenkte til og med at de bare var hengt opp fordi Jentungen liker å leke med ballonger.

Jeg begynte å bli litt mistenksom, og smøg meg forsiktig mot inngangsdøra vår, og inne i gangen sto flere venner og familiemedlemmer. Jeg ble helt rørt, Mannen hadde klart å tromme sammen et overraskelsesselskap for meg uten at jeg har mistenkt noe som helst. Jeg har virkelig ikke skjønt noen ting, jeg har ikke tenkt tanken en gang! Han har planlagt dette i to uker allerede, gått på vennelisten min på Facebook og fått tak i masse folk, han har klart å bake to kaker uten at jeg har merket noe, og han klarte å få meg ut av huset i dag under de mest naturlige omstendigheter. Han ryddet og pyntet leiligheten, bakte fem (!!!) pizzaer, og ordnet med salat til de av gjestene som ikke spiser pizza av ulike grunner. Jeg tror ikke han vet hvor mye dette faktisk betydde for meg. Det at han går så inn for å gjøre noe for meg, for å glede meg, det betyr så enormt mye.

♡♡♡ Det er ikke så rart at jeg elsker den mannen over alt på denne jord. ♡♡♡

Jeg kom ikke så langt til at jeg rakk å ta så mange bilder, for utover kvelden strømmet det på med flere familiemedlemmer og venner. Jeg ble virkelig rørt over at så mange tok seg tid til å komme for å glede meg. Det er litt pinlig å være så veldig i fokus, men det var også utrolig koselig.

Tusen takk til alle som kom i kveld, jeg satte så utrolig pris på det!!!

Jeg fikk tatt et bilde, og det var av Jentungen som koste seg med sjokolademuffins. ;)

En måned!

I dag er det en måned siden Lillebror ble født. Det er helt utrolig! Jeg husker jeg synes våren var så uendelig lang, og jeg trodde aldri sommeren ville komme. Jeg husker jeg hadde noen uker igjen til termin, og syntes nettene var uendelig lange. Det har gått så utrolig fort! Det er en utrolig oppbrukt klisjé at tiden går fort, men det er virkelig sant. Jeg må bli flink til å nyte dagen i dag. Jeg er veldig flink til å se fremover, og glemmer fort å tenke over dagen i dag. Nå må jeg gå og gi jubilanten litt mat (så snart pappaen er ferdig med kveldsstellet), og skal nyte de minuttene vi har sammen nå før han skal sove igjen. :)

Først må jeg vise frem innbydelsen jeg har laget til velsignelsen. (Jeg regner med at dere skjønner at jeg har redigert litt på teksten, hehe.) Jeg tror jeg har fått sendt den ut til alle som skal få. Hvis det er noen jeg har glemt, håper jeg at jeg får et lite vink, og at dere tilgir meg. Jeg må skylde på ammetåka, og at vi har så himla stor familie. :P

Husk å nyte dagen i dag, den kommer aldri igjen.

Fire uker

I går var Lillebror fire uker, og på lørdag er det en måned siden han ble født. Vi var på helsestasjonen i går, og han har gått opp en kilo på litt over tre uker. Helsesøster var kjempefornøyd. Det er skummelt hvor fort tiden går. Jeg har gledet meg som en unge til denne permisjonen, og det har gått en måned allerede. Jeg skulle ønske at man bare kunne stanse tiden innimellom. Det er kanskje farlig å si det høyt, men livet er helt fabelaktig akkurat nå. Jentungen er i en herlig alder, og utvikler seg til å bli en fantastisk jente. Jeg stortrives som hjemmemamma (selv om jeg ikke rekker så mye av de huslige gjøremålene enda...), og ønsker jeg aldri trenger å jobbe igjen. Vel, det må bli med drømmen foreløpig, men forhåpentligvis slipper jeg å jobbe fullt når jeg starter jobb igjen.

Det går et program på NRK i reprise for tiden om jordmødrene på Buskerud sykehus. Jeg så på dette her om dagen, og jeg fikk så mange tanker og følelser av den ene episoden. Først og fremst følte jeg meg med ett litt snytt for en sykehusfødsel med den hjelpen og ekspertisen det medfører. Det var så fjernt for meg å se andre fødende, og ønsket plutselig at vi hadde rukket frem til sykehuset da Lillebror ble født. Samtidig er jeg ufattelig glad for at jeg slapp å være på sykehuset i det vide og det brede, hvor tiden bare halte og trakk ut.

Jeg fikk ikke med meg hele episoden, men hoppet midt inni en hvor de akkurat da snakket om dødfødsler. Det var tydeligvis ei på avdelingen der som hadde kommet inn uten fosterlyd på babyen sin. Siden det er en jordmorstudent med i serien, gikk en av de andre jordmødrene gjennom rutiner de har på sykehuset ved dødfødsler. Det var helt surrealistisk å se og høre hva de snakket om, og samtidig sitte her i sofaen med min egen sprell levende nyfødte, samt ha en velskapt fantastisk datter sovende i rommet ved siden av. Jeg kan ikke sette ord på hvor takknemlig jeg er for at jeg har vært så heldig. Dette var virkelig en aha-opplevelse for meg, det fikk meg til å virkelig se hva jeg har å være takknemlig for i livet mitt. Jeg håper vi alle er flinke til å ta tid innimellom til å se hvor rike livene våre egentlig er innimellom alle gjøremålene våre og den berømmelige tidsklemma.

Til slutt noen bilder av jubilanten vår. Hjertet mitt svulmer over av kjærlighet når jeg ser på de to skjønne barna jeg har fått, det gjør nesten vondt innimellom.