Kjære mamma

GRATULERER SÅ MASSE MED DAGEN I DAG! Masse glad i deg.

Mammasangen

Denne er til alle mødre. Skru opp lyd og slipp latteren løs.

(Klippet er hentet fra denne adressen.)

♥♥ ♥♥ ♥♥

♥ Når han våknet nå var han helt rolig, blid, smilte og koooooste. Og spiste litt til. Livet er igjen i vater. ♥

Opptur?

En sliten Minamor etter en uke med en syk Lillebror.

Denne helgen har vært helt sprø. Det startet jo på tirsdag, da Lillebror fikk feber og hoste. Han hadde feber onsdag og torsdag også. Vi var hos legen med ham og Jentungen, og begge fikk konstatert betente ører. Jentungen var bra igjen etter en dag og en natt med paracet, men Lillebror fortsatte å ha feber og hoste. På fredag bestemte han seg for å slutte å spise når han skulle ammes. Det var mye bedre å i stedet legge seg bakover i en bue så han omtrent hadde panna inntil hælene sine mens han hyyyylte. Og denne gutten som er så glad i flaske. *oppgitt* Nettene har han sovet mindre og mindre.

Da vi våknet for 'n-te gang natt til lørdag halv fire (da hadde vi alle tre sovet i to timer fordelt på to økter) og han fortsatte å nekte å spise, og ikke hadde hatt en skikkelig tissebleie på et døgn, bestemte vi oss for å dra på legevakten. Vi ringte til stakkars mamma, som jo måtte være barnevakt for Jentungen, og kom oss av gårde.

Ja da, takk og lov for Oslo Legevakt, liksom. Vi kom inn klokken seks. Der satt vi til klokken åtte uten at noe skjedde. Mange kom ut, men ingen ble hentet inn. La meg legge til at da vi kom dit var det en annen som satt og ventet før oss. Kvart over åtte ble han hentet inn, og litt etter ble vi hentet for å få sitte i et annet rom og vente. Jo da, det var greit å få miljøforandring (og ikke minst et varmere sted å vente, vi satt med jakker og lue på), men nå var vi rimelig slitne og leie.

Til slutt fikk vi komme inn til en lege etter tre timers venting. Han kunne konkludere med at dette var ikke bakterielt, så det var ikke noe han kunne gjøre. Dessuten var Lillebror så kvikk og aktiv at han absolutt ikke var redd for dehydrering. Jippi, liksom. Så det var bare å sette snuta hjemover. Det positive var at mens vi ventet på legevakten ville Lillebror ammes tre ganger på rad, og sov dermed et par timer etter at vi hadde vært på legevakten.

Mamma tok med Jentungen hjem så hun kunne sove der, så vi skulle få sove når Lillebror forhåpentligvis sov utover dagen. Trodde vi. Gårsdagen var virkelig verre enn noen av dagene vi hadde hatt hittil, og det som enda verre var gikk det psykisk utover mor når han ikke ville ammes. Han har jo alltid vært omvendt - om han har vært lei seg, syk, trøtt, hva det nå skulle være, så har han alltid funnet trøst ved ammingen. Og skulle helst vært ammet 24/7. Det var en avvisning verre enn det jeg noen gang har opplevd. Men stakkars gutten min, jeg har jo skjønt at han har hatt vondt. Og det er så fortvilende når de er så små at de ikke kan sette ord på hva som plager dem enda.

I går chattet jeg litt med herligste Marit og Didi, som kunne fortelle at ved ørevondt så reagerer unger når de blir lagt ned pga trykk i ørene. Jeg har ingen erfaring med ørebarn, men jeg burde jo klart å tenke det ut selv. Jeg har bare vært så sliten og nedtrykket at jeg ikke har klart å tenke fornuftig. I natt tror jeg ting løsnet litt, for han våknet kun en gang mellom 12 og åtte i morges. Da fikk han en runde tvangsforing og enda mer medisiner, og klokken ti sovnet han igjen i senga med meg og våknet ikke før halv ett. Jeg gikk for å gjøre klar pumpa (har jo måttet holde produksjonen oppe selv om han ikke ville ha), men bestemte meg for å tilby ammings en gang til før jeg satte i gang. Da tok han jammen tak, gitt, og forsynte seg grådig fra begge sidene. *jubler* Etterpå sovnet han, og sover enda etter å ha sovet en time. Kryss i taket og bank i bordet for at dette er starten på oppturen!

Det at jeg er stiv i kroppen og har vondt i halsen nevner jeg ikke.

Anbefaling

Hvis man er interessert i å lese om andre mødres hverdag og få gode tips til barneklær, utstyr og endog tips om gode produkter til både mor og barn, så burde man ta en tur innom Sessan.

Jeg dumpet borti henne på et mammaforum, og jeg skjønte fort at vi hadde ganske like interesser. Jeg har fulgt bloggen hennes ganske lenge nå. Hun er en fantastisk dame med masse energi, en herlig livsgnist og imponerende optimisme. Hun skriver om sine og familiens opp- og nedturer, er ikke redd for å si hva hun mener, og har en veldig personlig blogg. Det er hennes blogg som er inspirasjonen til min.

Hun har fått over 200.000 besøk på ett år og feirer dette ved å lodde ut et nydelig armbånd til en av sine lesere. Ta en titt inn til henne da, vel.

Bildet er tatt fra www.sessanochprinsessan.com.

Man skjønner det er vinterferie...

...når det ikke er noe trafikk på Trondheimsveien fra Grorud til Gjelleråstoppen på en fredag klokken fire. Jeg måtte nemlig en tur til mamma og pappa, og stønnet litt da jeg endelig fikk anledning til å dra og så på klokka. Fire. Herlig, tenkte jeg. Midt i beste helgerushtid. Da står det stille på Trondheimsveien.

I forrige uke, da alle skulle reise på vinterferie, var det omtrent ikke mulig å komme over broen som går over Trondheimsveien en gang. Alle skulle nemlig ned på nevnte vei, og når det står helt stille sier det seg selv at ingen kommer på heller. Men da jeg kom dit så var det omtrent ikke en bil i sikte. Det var helt klart på veiene. Selv på motorveien var det lite trafikk. Jeg er jammen glad jeg ikke skal ut på søndag kveld, når alle skal hjem fra vinterferie igjen.

På felgen

En liten skjønnas.

Stakkars Jentungen er syk. Det er Lillebror også. Jentungen hadde feber og stygg hoste forrige uke, og nå har Lillebror overtatt det. Bortsett fra at den uskyldige dagsfeberen Jentungen hadde har blitt til tredagersfeber hos Lillebror. Han sovner og hoster, våkner og skriker. Vil ikke kose, vil ikke sitte, vil ikke leke, vil ikke spise, vil ikke sove. For å toppe det hele våknet Jentungen klokken tre i natt og erklærte at hun hadde vondt i øre og hals. Vi dro til legen med dem begge to, og fikk fastsatt at ikke bare Jentungen har betent øre, men også Lillebror. Heldigvis sover hun godt når hun har fått smertestillende, men Lillebror fortsetter å hoste. Og skrike. Med en gang han sovner, hoster han. Jeg håper natten blir litt bedre enn kvelden. *sukk*

Tanntroll

Her kan vi skimte de to første tannebissene. ♥

Snart tomt?

Jeg liker snø. Det er herlig med solskinnsdager hvor snøen glitrer som små diamanter, og vintersola som skinner gjennom vintermøkkete vinduer. Det er gøy å base og ha vintersportaktiviteter i snøen. På fjellet, vel og merke. Eller ikke bare på fjellet. Gjerne i skog og mark også. Men ikke i byen. I byen blir snøen møkkete og slapsete, brøytekanter så svære som hus så det blir umulig å parkere uten å sette seg fast. Å gå ute med vogn er et mareritt, å kjøre er et mareritt fordi folk ikke er vant til å kjøre i snø, det blir kaos med kollektivtrafikken, ja, i det hele tatt. Og når jeg tror at det snart er tomt for snø, at det umulig kan snø noe særlig mer, så kommer det jammen et snøfall større enn vi har hatt tidligere.



Disse bildene er fra forrige helg hvor det snødde omtrent en meter på to dager. Den helgen innebar to felter på trefeltsmotorveien, kjøre seg fast på vei inn i garasjen, få Mannen og to karer til (som ikke kom seg noen vei fordi bilen vår sto i veien) til å dytte bilen opp fra snøfonna, parkere ute fordi det var umulig å komme inn i garasjen uten å kjøre seg fast, og utgraving av bil dagen etter når den hadde stått ute en natt. Dette førte igjen til at vindusviskerne våre frøs fast, så motoren på vindusviskerne streiket. Dermed måtte vi for andre gang på halvannen uke inn på Møller for å få fikset vindusviskerne. Heldigvis er karene på Møller Grorud fantastisk forståelsesfulle og ga oss gode rabatter denne gangen. Jeg skulle virkelig fått klippekort for å renne inn og ut av dørene der nede.

Nei, jeg liker snø bedre på fjellet, i skogen, eller i marka, bedre enn i byen.

KISS

Lille, søte sjarmtrollet mitt. ♥

Det begynner å bli lenge siden sist igjen. Siden sist har vi vært hos manuellterapeut. Vi troppet opp på Barneklinikken i forrige uke og traff en hyggelig dr. de Decker. Jeg hadde sommerfugler i magen, og var ikke så rent lite forventningsfull. Jeg var redd for å bare være en hysterisk mamma som ser en liste med symptomer og tenker at "Oj, dette har gutten min". Jeg har gått noen runder med meg selv, og etter diskusjon med Mannen, venner og mamma, kommet frem til at dette er virkelig tilfelle. Ikke bare noe jeg innbiller meg.

Etter formaliteter som navn, adresse og så videre, ble jeg bedt om å fortelle hvorfor vi var hos ham. Jeg forklarte hvordan det hang sammen. Jeg leste tilfeldig en diskusjon om dårlig nattesøvn hos en mamma på nett, og noen anbefalte henne å kontakte manuellterapeut pga mulig låsninger i kroppen. Jeg hadde gått tilbake til fødselen og sett forskjellige tegn. Egentlig hadde jeg slått de fra meg, selv når vi leste om KISS/KIDD i Foreldre&Barn. Men da noen fortalte meg at dårlig søvn også kan ha noe med dette å gjøre, og etter anbefaling fra flere hold, bestemte jeg meg for å kontakte dr. de Decker.

Han noterte og stilte spørsmål før han startet undersøkelsen. Lillebror var blid som ei sol. Han sjekket bevegelighet, og snudde og vendte på ham. Han var så overrasket over at Lillebror var så blid, for vanligvis måtte han omtrent ha på hørselvern når han gjorde disse behandlingene. *fnis* Da dr. de Decker kjente oppover ryggraden til Lillebror begynte han å skrattle, for han er så kilen stakkars.

Etter kanskje ti minutter kunne dr. de Decker fortelle at han hadde "mobilisert venstre iliosacralledd, thoracal og øvre cervikal i sagitalplan". Han forklarte meg først hva han hadde gjort på "ordentlig norsk", men jeg var så forbløffet over at han var ferdig med behandlingen alt at jeg bare fikk med meg halvparten av det han sa. I tillegg ville han at Lillebror skal følges opp av fysioterapeut.

Da han ville at jeg skulle fortelle fysioterapeuten hva han hadde gjort, spurte jeg bare spakt om han kunne sende med meg en lapp så jeg kunne huske hva jeg skulle si. Lettere sjokkert, ja. Da jeg kom hjem og googlet fant jeg da ut at han har funnet stivhet i hofterben, brystben og øvre nakkeledd. Jeg husker at han fortalte at øvre nakkeledd er det eneste som faktisk er ben når man blir født. Dermed er det ofte at denne får seg en smell, særlig ved kjappe fødsler, fødsler som blir forløst med tang, vakum og til og med keisersnitt. Så kjære, stakkars, lille Lillebror har rett og slett gått med kink i nakken i 7 mnd. Ikke rart han sover dårlig!

Hoftebenet og brystbenet fikk han rettet opp ordentlig, men nakken må vi tilbake for ytterligere behandling om seks uker. Det var så godt å få bekreftet at morsinstinktet ikke var helt på avveie. Det er så godt å vite at hvis Lillebror fortsatt vil våkne om nettene, så er det ihvertfall ikke fordi han har vondt.

Skattene mine

♥ Ja, det er disse to. ♥

Jeg fant ut at det var på tide med et nytt bilde av disse to sammen. De er så rørende glade i hverandre. Jentungen er fortsatt veldig opptatt av at Lillebror har det bra, og han lyser opp av glede med en gang han ser henne. Jeg håper de får like mye glede av hverandre når de vokser opp også.

Morsdag

I dag har vi hatt mamma og pappa her på morsdagsmiddag. Jeg er veldig glad i mammaen min, og jeg ønsker å vise henne at hun betyr mye for meg. Vi snakket om det ved middagsbordet at det beskriver vel litt av forholdet jeg har til mamma da jeg ringte henne med en fersk graviditetstest i hånda da jeg fant ut at jeg skulle ha Jentungen. "Oj, Mannen, den er positiv. Jeg må ringe mamma."

Siden jeg hadde litt lyst til å sette litt ekstra stas på dagen hadde jeg skaffet meg noen effekter, og dekket opp et skikkelig middagsgjestebord for en gangs skyld. Det blir så sjelden jeg gjør det, men nå har jeg kjøpt meg litt stæsj jeg kan pynte med. Nå blir det pene middagsbord fremover! *blid*



Sølvløperen og blomstene kjøpte jeg hos Dekoratørene i Lillestrøm, det andre er stæsj jeg har hatt fra før. Jeg kommer nok til å erstatte de store steinene med små, gjennomsiktige perler etter hvert. Disse ble litt store. Men du og du, så pent det ble til serviset mitt. ♥ (Ja da, jeg liker å dille litt.)

Det ble en særdeles hyggelig middag, og en veldig hyggelig kveld. Tusen, tusen takk for herlig selskap, mamma og pappa.

Jåledokka mi

Jentungen er en bestemt jente. Hele verden kan gå i tusen knas hvis vi ved en anledning glemmer å lese tankene hennes og for eksempel åpne bildøren for henne, når hun vil gjøre det selv. Hun skal absolutt ikke ha saus oppå risen, men på siden.Når hun har begynt på noe, så må hun få gjøre det ferdig før hun skal gjøre noe annet.

I tillegg er hun hyperinteressert når jeg steller meg og sminker meg. "Mamma, hva er det?" "Mamma, kan jeg få sånn?" Hun er veldig opptatt av håret mitt, om jeg har krøller eller ikke, strikk, hestehale, flette, osv. "Mamma, jeg vil ha krøller sånn som deg". Hun har også fått med meg at jeg innimellom tar bort krøllene med rettetang. "Tar du bort krøllene??? Da blir jeg kjempe, kjempe, kjempelei meg!"

I går kunne hun erklære etter hun hadde badet at hun absolutt ikke ville ha krøller. Gubben fikk ikke en gang lov til å tørke håret hennes i føneren, siden det da blir ekstra krøllete. Hun sto lenge foran speilet og børstet håret for å ta bort krøllene. "Mamma, jeg vil ikke ha krøller! Du må sette i strikk i håret mitt så jeg ikke får krøller!" Så jeg måtte lage hestehale på håret hennes for at det ikke skulle bli krøller i det.

Det jeg angrer på at jeg ikke tok bilde av var de søte krøllene som dannet seg i hestehalen hennes. ♥

Motivasjon

Jeg har hatt en skikkelig treningsgiv de siste ukene. I dag har jeg, som sagt, skulket treningen for første gang. Jeg begynner å merke at entusiasmen daler litt. Som utdannet pedagog har jeg erfart at unger får utrettet mirakler når de bare får den rette motivasjonen. Jeg har blitt en racer på å lage tabeller og belønningsprogrammer. Nå har tiden kommer for å lage et til meg selv. Jeg har tidligere skrevet om at jeg ønsker meg ny telefon. Nå har jeg funnet en perfekt motivasjon til treningen, og er i gang med å utarbeide tabeller.

Delmålet er å trene 20 ganger og å ha 10 godtefrie hverdager (altså mandag morgen til fredag ettermiddag). Målet er at dette skal bli en vane, men jeg må ha noe til å sparke meg i gang. Treningstabellen min ser foreløpig slik ut:

Godtestopptabellen min er også laget, men siden jeg kom på dette i dag har jeg ingen smilefjes på den enda. Da ser jeg heller ikke poenget med å vise den frem. *fnis* Men dette er virkelig noe jeg må ta tak i. Treningen har jeg nå klart å oppretteholde i tre uker, og det sies at det tar tre uker før noe blir etablert som en vane. Når det gjelder godteri, kaker, brus, ja sukker generelt, er jeg helt håpløs. Jeg eier ikke selvdisiplin og denne uken har virkelig tatt helt av. Så nå er det full skjerpings, hvis ikke blir det ikke noe ny telefon her i gården.

No spin today (og litt om Lillebror)

For første gang på tre uker skulker jeg trening i dag. Jeg har supersvart samvittighet, men i dag måtte jeg bare sove ut. Lillebror våkner fortsatt stort sett annenhver time om natten for mat. Siden jul har jeg vært plaget med vondt hver gang jeg ammer av ymse grunner, så de siste halvannen månedene har jeg sittet våken og ammet. Det har gjort for vondt til at jeg har kunnet ligge å amme, men så har det ikke vært "behagelig" nok å sitte å amme til at jeg har fått sove. Jeg har hørt at de brukte avbrutt søvn som torturredskap i krig og lignende, og etter dette halve året tviler jeg ikke. Vanligvis har jeg en "sovedag" i løpet av uken hvor jeg kan hente meg inn før helgen, men denne uken har vært så full av aktiviteter og gjøremål at jeg måtte rett og slett gjøre det i dag.

Vi har begynt å gi Lillebror fast føde. Han spiser nå to måltider om dagen, og vi er på trappen til å introdusere et tredje måltid. Dette har dessverre ikke hjulpet på nattesøvnen hans, og vi lurer på om ikke det er noe annet bak enn at han er sulten. Han hadde en lang periode som nyfødt hvor han kun så til høyre side. Vi kunne snu hodet hans mot venstre, men med en gang vi tok bort hendene våre snudde han seg tilbake til høyre. Vi gjorde noen grep for å få ham til å se mer til venstre side, og pr i dag er han helt fin. Derfor har vi ikke tenkt noe særlig mer på det.

Da han var mindre var han en skikkelig sprutgulper. Han kunne ligge i dypvognen sin og gulpe så det nesten ikke kom noe inne i bagen, men så det plasket på gulvet. Det er ikke overdrivelse en gang. Vi gikk aldri noe sted uten minst et ekstra skift og minst fem gulpekluter. I stellebagen, altså. I dypvognen/senga hans hadde vi alltid tre. En under hodet og en på hver side. Heldigvis har dette også blitt bedre, så vi har ikke tenkt noe særlig på det heller.

En ting som ikke har blitt bedre er at han hyler hver gang vi trekker noe over hodet hans. Det være seg luer, gensere eller bodyer. Vi har hele tiden tenkt at han bare er sta og ikke liker å bli kledd på. Men i det siste har vi kommet frem til at det kanskje er noe annet i gjære, noe jeg skal komme tilbake til.

Jeg leste en diskusjon på nett om en mor som var så sliten. Hun har en baby som er en drøy måned yngre enn Lillebror, og som er hakket verre. Denne babyen henger i puppen minst hver time om natten. Selv om moren ga babyen tilskudd med morsmelkerstatning på flaske etter amming om kvelden våknet denne like ofte om natten. Denne moren fikk anbefalinger fra andre mødre om å kontakte enten manuell terapeut eller osteopat. Det kan rett og slett hende at det er spenninger i rygg/nakke/andre steder som hindrer babyen i å falle i dyp søvn.

Dette fikk meg til å tenke på Lillebror. Han kom tross alt til denne verden i en heidundrandes fart, noe som kan ha hatt innvirkning på både nakke og rygg. Da han var nyfødt ga vi ham morsmelkerstatning fra kopp før jeg fikk nok melk til å fullamme ham. Men selv om han kunne få så mye mat han ønsket, våknet han likevel annenhver time. Og når han våkner om natten er det ikke med sutring og klaging først, det er rett opp i fistel og hysteri. Nå mistenker jeg at han kanskje har en mild form for KISS.

Jeg fikk anbefalt en manuell terapeut hos Barneklinikken. Jeg ringte dit og fikk time til uken. Jeg er veldig spent på om han finner noe hos Lillebror. Mest av alt er jeg spent på om det har noe innvirkning på nettene våre. Jeg er virkelig klar for å sove lenger enn gjennomsnittlig halvannen time sammenhengende nå.