Vår julekveld og juleglede

Julemiddagen inntas.

Omsider kommer kvelden som alle venter på. Siden vi var så innmari mange i år, bestemte vi oss for at vi bare skulle ta noen få gaver til hver familie. Noen få gaver på 25 stykker blir en ganske lang gaveseanse likevel. Vi tok gavene fra Bestemor og Bestefar og Mannen sin side av familien på dagen, så ikke ventetiden ble så innmari lang og så vi skulle slippe å drasse på det til mamma og pappa.

Jentungens spenne- og strikkrukke er stappfull etter bursdag- og julegavene er åpnet.


En helt egen Hello Kitty-lotion fra Kusine var skikkelig stas.

Hos mamma og pappa var det den beste middagen, som vanlig. Ribbe, pølse, skinkestek, mormors hjemmelagde surkål, poteter, mammas beste hjemmelagde brun saus, julebrus, og herlig riskrem med rød saus og multekrem til dessert. Jeg trodde jeg skulle sprekke. Det er ille når man blir mett før man har spist første forsyning. Jeg måtte jo så klart forsyne meg minst to ganger og smake på både ris- og multekremen. Julemiddagen var helt perfekt!

Vi kjøpte oss nytt kamera til jul. Mannen prøvde seg litt frem under middagen, og dette synes jeg ble riktig så fint.

Det er rart hvordan ting forandrer seg når man blir større. Jeg husker julaften som en eneste lang torturdag. Først måtte man vente hele dagen på at klokken skulle bli fem så man kunne spise. Ikke kunne man leke med vennene sine, for de var opptatte hjemme hos seg eller på ferie, ikke fikk man åpne de fine gavene som lå under treet. Og når endelig den laaaaange middagen var over startet ventingen på nissen. Og så lang tid det tok fra jeg var ferdig å spise til de voksne var ferdige å spise. De sluttet jo aldri å forsyne seg! Dagen i går synes jeg bare fløy av gårde. Men hvordan det var for barna vet jeg jo ikke. ;)

En liten gutt fikk øye på pepperkakehuset...

...og fikk sneket til seg litt av pynten.

Fire kusiner sitter og venter.

Og så kom det alle barna ventet på. Det ringte på døra. Aldri er det så mye forventning i et ring fra dørklokka. Alle barna ble bom stille og stormet til utgangsdøra uansett hvor de befant seg i huset. Selv de store tenåringsbarna. Nissen kom og hadde med seg to gaver til hver av barna. Lillebror likte absolutt ikke Nissen. Han gikk bort for å se hva dette var for nye oppstyr, og da Nissen bøyde seg ned for å hilse hyyyylte han ut i vill panikk, og var virkelig vettskremt.

Jentungen var ikke fullt så redd, men litt skeptisk likevel. Hun var med på å synge "På låven sitter nissen", noe som er helt utrolig til å være henne. Og hun kunne strekke seg til å slenge et uformelt takk i forbifarten etter å ha hentet pakkene sine. Men å gi Nissen klem var litt for mye forlangt. Men likevel, det var virkelig godt gjort til å være henne.

To superspente kusiner. Det er tryggest å holde hverandre i hendene når Nissen kommer.

Selv når han skulle få pakke vrei han seg vekk og ville ikke se på Nissen en gang.

Det var virkelig en super aften. Fullt kaos, masse lyder og fantastisk koselig. Akkurat som en jul skal være.

Kvelden før kvelden

Et lite langbord dekket og klart for familien.

Hver lille julaften har mamma og pappa hele barneflokken med "tilbehør" hos seg for en førjulsfeiring. Denne har egentlig rot i mormor og morfars julelunsj på julaften med lefse og hjemmelaget sylte (med grisehoder og hele greia), egg og laks, tomat- og sursild, ansjos, og kakao med krem. Etter hvert som mamma og pappa fikk barn og litt egne tradisjoner fant de ut, i fellesskap med mormor og morfar, at denne lunsjen egentlig var litt tung å ha i forkant av en diger julemiddag, så den ble flyttet til lille julaften. Dette var en genial idé, særlig i forhold til mine brødre som ikke lenge etter giftet seg og ble borte annenhver jul. På denne måten fikk de samlet alle barna sammen ihvertfall en dag i løpet av jula, om vi så ikke fikk feiret jul sammen.

Etter hvert som vi alle har vokst opp har det vært litt varierende antall familiemedlemmer tilstede på lille julaften. Jeg har hatt to søstre som har først vært au pair i USA, og så giftet seg og flyttet dit. Jeg har vært der og besøkt dem en jul. Mamma og pappa har vært der et par juler og besøkt. Men det som er så fint er at denne tradisjonen er vel inngrodd hos oss, så vi avholder lille julaftenkos uansett hvem som er og ikke er der. Selv når mamma og pappa har vært borte har vi søsknene møttes hos hverandre i stedet. Og mormor lager sylte.

Folk begynner å sette seg.

Det beste i år var at nå var vi alle samlet. Dessverre var en svoger og en bror dårlige i år, og vi savnet så klart dem. Men alle søsknenes familier var representert, og det har vi ikke vært på 12 år. Sist alle var samlet i julen var i 1997. Jeg tror dette er den beste julen jeg har hatt så langt.

Av alt det gode å spise valgte hun brødskive med gulost.

Undertegnede er ganske fornøyd med mormors sylte.

Godgutten.

Juleklart

Innleggene kommer et par dager på etterskudd her, men sånn ser det ihvertfall ut her nå. Julepyntet og koselig. Jeg har kjøpt ny pynt og nye gardiner i år, og jeg er så fornøyd!

Juletreet klart til å legge pakker under.

Stjernen i toppen. Jeg elsker denne stjernen, og blir like glad hvert år når vi tar den frem.

Sølvhjerter i treet.

Jeg tror dette er en julegave fra i fjor.

Disse kulene falt jeg helt pladask for.

Litt mer juletrepynt.

Disse hjertene er også helt nydelige.

Adventsfatet mitt har fått litt oppussing. De samme kulene ligger der, men nå med litt annet tilbehør.

Første jul med piano, og dermed også litt nye steder å sette pynten.

Litt oppussing i vrihasselrota og.

Vi mangler to strømper. Her er de to vi har. Jeg elsker dem.

Førjulsstemning

Stjerne i vinduet.

Det er vel ingenting som er så magisk som førjulstiden. Det har jeg vel skrevet før også. Her har jeg prøvd å fange litt av vår førjulsstemning i huset. Det har dessverre ikke vært så innmari mye førjulskos i år, i og med at vi begge har jobbet og Jentungen har bursdag to dager før jul. Jeg har faktisk stresset mer med bursdagen hennes enn med jul i år. Kan også ha sammenheng med at hun var frisk i år for første gang siden ettårsdagen sin. På både to- og treårsdagen har hun hatt ganske høy feber og vært superslapp. Uansett, bursdagsbilder kommer senere. Nå førjulspynten i heimen.

Vrihasselrota (eller hva det heter?) med adventspynt.

Kun tre pakker igjen på kalenderen.

Sjokolade klar til å dyppe marsipan i.

Verdens beste hjemmelaget marsipan klar til å spises. *nam*

Juleminner

Det er rart hvordan enkelte ting bare minner en om jul. For meg er det musikk, lukter og stemning alt i et blandet sammen i et salig sammensurium av minner. På lørdag var vi hos mamma og pappa og bakte lussekatter. Mamma satte på en kassett (av alle ting) som de har tatt opp fra en gammel plate med julemusikk de pleide å spille da jeg var liten, med The Ray Conniff Singers. Den musikken har jeg ikke hørt siden mamma og pappa kastet platespilleren sin, tror jeg. Plutselig var jeg seks år igjen. Da det var utenkelig lenge til julaften, og alle aktivitetene bare var et "onde" man måtte gjennom for å få tiden til å gå. Ikke det at jeg ikke likte det, men alt dreide seg jo om julaften og om man fikk den barbiehesten man helst ønsket seg eller ikke.

På denne platen er også sangen "Santa Claus is coming to town". Mamma og pappa hadde, i tillegg til denne platen, en plate av Dizzie Tunes hvor de synger julesanger med musene Trill og Trall. Denne har vi heldigvis på cd, og jeg har nå introdusert den til Jentungen. Der er også denne sangen, men jeg hatet å høre den på norsk da jeg var liten. Der synger de nemlig: "Når det blir mørkt må du skynde deg hjem. Julenissen kommer i kveld." Vi hørte jo gjerne på disse platene mens vi bakte julekaker, trillet marsipankuler og lagde julegaver. Da var det slett ikke julaften, og julenissen ville slett ikke komme i kveld. Alle disse følelsene fikk jeg nesten tilbake med den sangen.

Det aller beste er at jeg fant juleplaten til The Ray Conniff Singers på iTunes, og har den nå trygt nedlastet på min datamaskin. Og det nest beste er at jeg fant dem på YouTube, så jeg kan dele en av mine største juleminner med dere.

1. advent

Så tenner vi det første lys,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi det første lys,
vi tenner det for glede.

Da var adventstiden over oss, stjernene er hengt på plass, lyset brenner, de lilla fargene er på plass og julemusikken ble børstet støv av i dag. Og midt oppi alt dette sitter jeg og planlegger prinsessebursdag til Jentungen som fyller fire år to dager før jul. Vi skal feire på lørdag, og jeg er spent på hvor mange som kommer. Vi begrenser oss litt i år. Det skal være første barnebursdagen, og vi klarer oss fint uten hele barnehageavdelingen hjemme hos oss... *skremt*

Ja, ja, jeg ønsker alle lesere en riktig fin 1. adventskveld. :)

Juletrefest

Vi prøvde flere ganger å fortelle Jentungen at jula er over. Vi tok ned juletreet, julepynten ble borte, og rødnisselua er lagt bort. En dag på vei hjem fra barnehagen proklamerte hun at "Vi må bare vente bittelitt, så kommer jula igjen, og jeg kan ha på rødnisselua mi. Da blir jeg kjempe, kjempeglad!" Julenissen tok smokken hennes på julaften, så julenissen var vi liksom også ferdig med.

Ikke tenkte mor på at det skulle være juletrefest i kirken på søndag. Med både juletre og nisseluer, og ikke minst julenisse. Heldigvis tok Jentungen det med fatning, og skjønte at dette var liksom julens avslutning, selv om den kom en uke etter at jula forsvant i heimen. Hun spurte ikke Nissen om hun kunne få tilbake smokken, og hun både takket pent for godteposen og ga Nissen ha det-kos når han skulle dra. Jeg var ikke bare litt stolt heller. Bilde ville hun også ta, men å sitte på fanget til Nissen, der gikk grensen.

Julaften

Julaften var en fantastisk kveld. Vi var omtrent hele familien samlet, alle utenom Pingvin. Men vi fikk ordnet det også på et vis. Jeg skal skrive mer om det senere. Ungene var friske begge to, alt var som det skulle være. Middagen var fantastisk, julebrusen var på plass, vi ankom mamma og pappas stue akkurat i det Sølvguttene sang "Julemotett", Storebror (min Storebror, altså) fikk mandelen i riskremen og Nissen kom innom.

Lillebror hadde ikke tenkt å sove i det hele tatt på julaften. Heldigvis har vi stor familie, og alle ville holde babyen. ☺ Da vi hadde spist både middag og riskrem og virret litt rundt, fant jeg frem laptopen og fikk logget på en av naboene sitt nett. *rødme* Pingvin fikk webkamera i førjulsgave, så hun har lastet ned Skype så vi får snakket med hverandre. Så jeg ringte henne på Skype mens hun snakket med mamma i telefonen, og vips, så fikk hun ta del i en del av feiringen. Jeg satte dataen på stuebordet så alle fikk hilse på henne, og hun og jentene fikk se når Nissen kom, fikk se hele pakkeutdelingssirkuset og alt. Jeg synes det var kveldens høydepunkt.

Bilder ble det lite av, for vi hadde nok med å ta oss av hver vår unge. Her er to vi fikk tatt i løpet av hele kvelden. *himle*

Jentungen i ny bunad i trappa hos Mormor og Morfar.

Storebror aka Mandelfinneren™, Størstebror, Størstebrors kone og Oldemor (også kalt Annemor av Jentungen) har ikke rukket å forlate middagsbordet enda.

Siden vi var så mange (20 stykker med store og små) hadde vi tatt en del av pakkeåpningen på morgenen hver for oss, for at vi ikke skulle holde på til nyttår. Det ble akkurat passe. Etter pakkeåpning var det julekaker og kos, helt til vi bestemte oss for å ta kvelden. Meningen var jo å sove hos mamma og pappa til 2. juledag, men siden Jentungen hadde vært syk bestemte vi oss for å sove hjemme (noe som var veldig greit, siden Lillebror våknet med feber dagen etter).

Kvelden før kvelden

Da har vi vaska gølvet, men ikke børi ved. Treet er pyntet, julestrømpene hengt opp, resten av julepynten funnet frem, det eneste som gjenstår er en porsjon kokosmakroner, få lagt sjokoladetrekk på de stakkars Sarah Bernhardt'ene som har ventet på verandaen hele uken og pakke inn gaver. Dette skal jeg gjøre mens Mannen er på legevakten med Ungen som hoster så stygt. Det kan høres ut som et falsk kruppanfall i anmarsj, så vi bestemte oss for å dra og få medisin til henne nå i stedet for å måtte evt. dra ned i natt. Det har blitt en annerledes førjulstid for oss, men jula kommer nok til oss og.

Juleplanene er endret i siste liten. I stedet for å være hos mamma og pappa (og sove på stua) fra i dag til fredag, så spiser vi middag der i morgen og drar hjem rett etter nissebesøk. Hun har fortsatt feber, men jeg tror ikke det hun har er smittsomt. Så vi håper hun tåler en liten tur med julemiddag hos mamma og pappa.

Men det gjør ikke noe å feire litt jul her heller, vi skal ha en julegaveseanse på morgenen/formiddagen her så vi slipper å ha med så mye gaver til mamma og pappa. Og så har vi fått det så fint! Bare se her.

Treet ferdigpyntet og klar til å få masse pakker under seg.

Hjørnet med juletre, stjerne og adventsstake. Amaryllisen og sviblene er på vei opp i full fart.

Jeg elsker stjernen på toppen av treet vårt. Jeg er egentlig ikke så overbegeistret for resten av juletrepynten vår, som er "studentbudsjettjulepynt". Planen var å kjøpe en del nytt i år, men siden vi har vært syke og jeg ikke har kommet meg så lett rundt har det ikke blitt noe av. Vi får se om det er noe igjen på salg etter jul. Hvis ikke er blir det neste jul. *zen* Her er ihvertfall stjerna mi.

Alle hjem skulle hatt en nøtteknekker. Det er ikke jul uten.

Lys og amarylliser ved tv'en.

Julefargene er puttet opp i lysestakene.

Minitreet vi fikk av Søster i fjor.

Nissen med julekalenderen med to usle pakker igjen på i bakgrunnen.

Jo visst blir det en annerledes jul, men det blir en fin jul. Annerledes jul er vi vant med. For tre år siden tilbrakte vi tross alt julen på sykehuset, så å være hjemme i julen er jo virkelig ikke det verste. ☺

Rødnissejente

Forrige fredag var det nissefest i barnehagen, og der var det jammen mange nissejenter og -gutter. Min var selvfølgelig den vakreste. *beskjeden*

Man er ikke stor jente før man klarer å klistre på et skikkelig kunstig smil.


Men hun er da skjønn.