Åtte år

Forrige helg markerte vår åttende bryllupsdag. Mannen hadde ordnet barnevakt hele helgen, og vi tok båten til København. En fantastisk helg med fantastisk vær og fantastisk selskap. ;) Det er jammen godt å kjenne at man trives i hverandres selskap like mye nå som da man var nygift. Vi er over både den ene og andre syvårkrisen. (Teller syvårskrisen det året man har vært sammen syv år eller bodd sammen/vært gift i syv år?) Ikke det at vi har hatt noen krise.

Strøget var fantastisk, som alltid. Mange fine butikker å se i, mange koselige spisesteder å spise på, mange gode bakerier å handle i. Og Ben&Jerry's isbar. :D

For å få litt avveksling i shoppingen og spisingen stakk vi innom Ripley's Believe it or Not Museum og Guinness' World Record Museum. Det var både interessant og morsomt. Det førstnevnte var best, synes jeg. Man kunne se alt fra Taj Mahal bygget med fyrstikker til brudekjoler laget av toalettpapir og skulpturer laget kun av skrivemaskindeler. Det var en herlig tur, og jeg gleder meg til mange flere flotte år!

Fyrstikk-Taj Mahal.

Brudekjole i toalettpapir.

Finn én feil...

Denne skulpturen besto kun av skrivemaskindeler.

Hva skjer med tiden???

Og der skriver vi 9. mai, nøyaktig en måned siden forrige post. Hva skjer med tiden? Jeg satt og tenkte her en dag at nå er det et par uker siden Londonturen, så jeg bør kanskje skrive om den snart. Vel, det er faktisk en måned siden. Og jeg aner ikke hva jeg har drevet med i mellomtiden. Dette er skummelt. Før vi vet ordet av det er sommerferien snart over, og jeg sitter her med et førskolebarn!

Jeg var på foreldremøte på jobb er en dag, og snakket med en av mødrene som jobber på skolen vi tilhører. Vi sto og slarvet litt om hvor fort tiden går osv, og så sa hun at før du vet ordet av det så har du unger på ungdomsskolen. Jeg svarte at jeg vet akkurat hvordan det er, neste år har jeg en førsteklassing. Ja, det visste hun, for de har allerede begynt å ta inn listene for neste skoleårs førsteklassinger og der var det et kjent etternavn. Hjelp! Et år går virkelig fort. Vel, jeg skal prøve å catche opp litt i kveld. Så får vi se hvor lenge det blir til neste gang nå. ;)

Sølvhår?

Jeg er og tester ny frisør i dag. Min kjære faste som jeg har brukt
siden midten av tenårene har nettopp fått baby, så jeg må prøve
nye beiter. Så langt er jeg fornøyd ihvertfall, hun jeg er hos er
superkoselig. Skravla går, og det er liksom ikke påtatt skravling.
Kjempekoselig! Jeg har en haug av bilder jeg skulle lagt ut og blogget
om, men tiden strekker liksom ikke til. I dag er det ihvertfall
Londontur! Så jeg tuner sikkert inn senere med en liten oppdatering
både på hår oh tur. ;)

Fotografen Jentungen

Jentungen har faktisk lært seg å ta bilder med telefonen min. Hun finner riktig program helt selv og sitter plutselig og tar bilder. Her er en liten bildeserie fra da Lillebror og jeg lekte litt i går.

Nydelig onsdag!

Minamor completely au naturel.

God morgen alle sammen. Her er Jentungen, Lillebror og jeg hjemme for tiden. Alle tre er midt i antibiotikabehandling for hhv streptokokker og halsbetennelse. Jeg fikk sykemelding i tre dager, og har nå fått forlenget den til å vare ut uken. Jeg har heldigvis hatt stor forbedring i løpet av uka. Jeg har gått fra å være komplett sengeliggende hele dagen til å kunne sitte i sofaen største delene av dagen. Problemet er bare når jeg reiser meg. Da går hele verden rundt og jeg blir anpusten av aktiviteter som dusjing, smøre brødskiver o.l. Ikke en særlig tilstand i å dra på jobb i, for å si det sånn.

Uansett. Her er en flott morgen. Barna begynner å bli bedre, og sitter nå inne på rommet og leker med hverandre. Det er så godt. Nå er de så store at de klarer å leke med hverandre og underholde hverandre. Solen skinner. Og som den skinner! Det er så godt med de første strålene etter en lang vinter man kjenner begynner å varme. Og de første dryppene utenfor vinduet i strålende solskinn, som betyr at solen varmer nok til å smelte litt av snøen på taket. Det gir meg den samme følelsen hvert år, og det er nesten min favorittid på året! Når jeg blir i form til det skal jeg finne frem "vårgardinene" til stua, og gå fra vinter- til vårfarger. Og blomster! Tulipaner i lange baner. Det er ingen blomster som får meg i så godt humør som tulipaner. ♥

Det er virkelig en herlig tid vi har fremover nå. Nå blir det bare bedre og bedre en stund. Lysere dager, varmere dager. Denne tiden fra nå og fremover gjør meg like glad til sinns hvert år. Så nyt dagene alle sammen. Nyt dagene og øyeblikkene man har. Det varer en liten stund før det er over, før nye øyeblikk står for tur til å oppleves.

Kveldsro

"Om kvelden når det mørkner og alle går til ro
da steller jeg for stall og for låve."

Nå ja, ikke mye stall og låve her i heimen, men det er ingenting som er som den roen man får når alle barn er i seng og det er helt stille i huset. Særlig når minstemann er småpjusk og eldstemann er sliten etter den store dagen i går.

I kveld er det ny te fra Stockfleth's - Rooibushte, Tropical Punch. Jeg har allerede en favoritt, den med appelsin og kanel. Den var så god at jeg kjøpte like godt dobbelt opp - en til hjemme og en til jobb. Nå tenkte jeg å prøve noe nytt, og valgte en med da smak av tropisk frukt. Jeg er utrolig spent.

I tillegg har jeg funnet en Lindt Creation fra jeg var på Harrytur sist. Dette er en 70% sjokolade, med sjokolademousse inni og fyll av kirsebær og chili. Oh my gosh! Jeg trodde jeg skulle dø da jeg smakte denne. Det høres fryktelig rart ut, men om man liker mørk sjokolade så er denne et absolutt must! Så nå blir det te, sjokolade og Grey's på meg frem til leggetid. Ha en flott søndagskveld. Håper alle får ladet batteriene skikkelig de få timene det er igjen av helgen.

Jentebytur

Et lite innlegg mens vi er på farten. Jentungen, jeg, Bestis og
Bestismamma har vært og sett Knerten på kino. Det var virkelig stor
stas! Jeg var litt bekymret for for høy lyd eller at hun synes det var
for kjedelig eller skummelt eller noe. Men den tiden gikk fort! Hun
var helt oppslukt i filmen fra begynnelse til slutt, og ville ikke gå
selv om filmen var over. Denne anbefales virkelig. Utrolig koselig
film med morsomheter både for store og små.

Jenteturen vår fortsettes nå på Peppes og en liten shoppingrunde
før vi setter oss på t-banen hjem.

Første kinotur!

På lørdag skal Jentungen og jeg på hennes første kinotur. Vi skal se Knerten med Bestisen fra barnehagen og mammaen hennes. Jeg tror jeg er mer spent enn henne, i og med at hun ikke vet hva kino er. *fnis* Hun har fått med seg at man sitter mange, mange, mange og ser på film sammen. Og så får man spise lørdagsgodt der.

Til velsignelsen til Lillebror fikk vi alle Knertenbøkene samlet i en bok i gave, så nå har vi begynt så smått å lese litt fra denne. Med boken fulgte det med et bokmerke formet som Knerten, som hun tviholder på når vi leser. Så jeg vet ikke hva som er mest stas - å bli lest for eller å ha en egen liten Knerten. Spente er vi ihvertfall. Og så blir det en skikkelig jentetur til byen. :)

Karriereskifte?

Kanskje jeg rett og slett må bytte karriere. Jeg synes munnbindet var så innmari kledelig. *flirer* Jentungen og jeg har vært hos legen, for hun har hatt feber i natt. I disse svinske tidene blir mor litt overbeskyttende med tanke på Jentungens astma og det faktum at hun er i risikogruppen, så det var ikke snakk om noe annet egentlig. De tar ikke tester for å få det påvist for tiden, men de tok ihvertfall en crp-prøve for å utelukke noe annet. Den var fin. Legen syntes også hun var i for god form til å få Tamiflu, så hvis hun ble drastisk dårligere i løpet av natten/morgenen i morgen skulle vi ringe, for det var fortsatt ikke for sent å ta det da.

Jeg tror det bare er en forkjølelse, og det trodde i grunnen legen og. Men man vet jo aldri, så nå er det en uke hjemme fra barnehagen. Tror det blir innkjøp av noen nye perler og filmer i løpet av uken, ja. Inneaktiviteter er en grei ting.

Klar for fæst

Ok, oransjefargen kom ikke til sin rett her, men jeg legger inn et annet bilde senere hvor de ble knall!

Klar for fæst!!!

Happy Halloween!

Jack Skellington-gresskar. ♥

Det blir lite Halloweenfeiring hos oss i dag, siden jeg er borte. Jeg er egentlig litt usikker på om Mannen har ordnet til Halloween hjemme. Vanligvis pleier jeg å gjøre i stand kommoden som står ved døra med gresskarbøtte med godteri, ballonger i oransje og sort, et oransje duftlys, og ballonger på døra. Vel, som sagt, usikker på om det blir noe av. Egentlig skulle man sett "The Nightmare Before Christmas" i kveld også. Men det får kanskje bli i morgen. Hvis dere ikke har sett den, så er det definitivt et must. Tim Burtonfilm. Genial.



Jeg kjøpte meg ny kjole i anledning jentetur på byen i kveld, og den var i grunnen litt Halloweenpassende uten at det helt var meningen. Men jeg kjører da oransje strømpebukser til ære for Halloween. *flirer* Det kommer sikkert et bedre bilde av en mer oppstæsja Minamor senere. Dette er bare tatt på tampen i prøverommet for å få høre meningen til Gubben og ei venninne. *vinglepetra* Det sto nemlig mellom denne og en lik, bare i sort og lilla. Lilla er i grunnen yndlingsfargen min, men denne var så innmari fin til meg i fargene. Og så er det greit å ha noe annet enn lilla i skapet.

Jeg vet at ikke alle er like begeistret for at Halloween har kommet til Norge, men jeg er en av de som ønsker den velkommen med åpne armer. Mamma og pappa hadde en del amerikanske venner med barn på min alder, og jeg var alltid kjempesjalu på dem og ønsket alltid at vi kunne feire Halloween her også. Så jeg synes det er genialt at jeg kan feire med mine barn når de en gang blir store nok.

Uansett, ha en flott lørdagskveld - Halloween eller ikke.

Helgetur

En sliten, men glad Minamor på dagens bilde. Jeg innså at jeg faktisk
ikke har hatt ett eneste blogginnlegg på en måned, måneden har blitt
borte før jeg nesten har skjønt at den har begynt. Det har vært syke
barn, en uke på leirskole, jobb, jobb, jobb. Har vært mer enn nok
ting å blogge om, men tiden har bare ikke strukket til. Jeg kommer
sterkere tilbake.

I dag har vært en slitsom dag på jobb. Kjempefin, men slitsom. Det
var planlegningsdag i bhg, og jeg skulle egentlig ha permisjon. Helt
til keg denne uken kom på at min klasse og parallellklassen skulle ha
ansvar for samling på barnetrinnet, hvor jeg blant annet skulle lage
og vise frem en bildepresentasjon fra leirskolen. Da bestemte jeg meg
for at jeg fikk bare ta med meg ungene på jobb før lunsj, og ta perm
resten av dagen.

I dag tikket det inn en melding fra Kjære Makker at hun var syk,
hvilket innebar at jeg hadde ansvar for hele samlingen, 33 12-åringer,
alt det tekniske, samt mine egne to barn. Med fantastiske elever som i
dag var nærmest selvgående, en flott assisterende rektor, som troppet
inn som vikar for Kjære Makker, og et arbeidsjern av en vaktmester,
som hjalp til med alt det praktiske, ble det en flott samling. Jeg
tror jammen jeg har den fineste jobben.

Dagen i dag ble nesten en utavdegsjælopplevelse egentlig. Og nå kan
jeg endelig kjenne på hvor sliten jeg er. Men nå sitter jeg alene på
et tog på vei til Trondheim, så jeg har seks timerå gjøre hva jeg
vil. Og jeg har to sesonger med Greys, smågodt og en god pute. :)

Mandagsblues på en tirsdag

Jeg skulle egentlig skrive noe lurt om å bruke stemmeretten sin og sånt i går, men jeg var så sliten at jeg bare gikk og la meg. Jeg har vært på seminar med jobb og hatt en fantastisk stund. Vi dro søndag og kom tilbake i går. Det var liksom litt kjipt å våkne til hverdag i dag. Særlig når jeg så utfallet av valget i natt. *sukk* Og ja, så klart stemte jeg. Det mener jeg liksom er en selvfølge at alle over 18 skal gjøre. Dessverre er det ikke alle som har den innstillingen. Det var 30% som ikke stemte. 30%, det vil si nesten 1/3. Det er mange. Hva kan man gjøre for å få større oppslutning rundt valgene? En ting er de eldre og syke som ikke kommer seg til valglokalene og andre ting. En annen ting er jo (ihvertfall slik jeg ser det) de "unge" (fytti katta, nå følte jeg meg gammel) som bare ikke bryr seg. Jeg har en kollega jeg snakket med i går, som gikk ut fra videregående for halvannet år siden, som bare ikke har giddet å sette seg inn i politikken. Han bryr seg ikke nok til å bruke tid på det. Jeg har heller aldri brukt en hel masse tid (kanskje til og med mindre enn jeg burde), men det har aldri vært noe alternativ å ikke stemme. Jeg har fulgt valgkampene og lest litt så jeg ihvertfall kan danne meg et lite bilde av hva som skjer. Jeg tror mye kommer hjemmefra. Så min oppfordring i dag er at vi med små barn må skape en "stemmekultur". Jeg så en dame som hadde med sønnen sin (ikke i skolealder enda) i valglokalet, og forklarte hva man gjorde når man skulle stemme. Det skal jeg jammen gjøre ved neste valg. Og forklare hvorfor dette er viktig, og hvor heldige vi er som faktisk har stemmerett. Og ikke minst ytringsfrihet. Selv om ikke det ble som jeg ønsket, har jeg ihvertfall frihet til å si hva jeg mener om utfallet i dag.

I tillegg er jeg dårlig i dag, så jeg er hjemme fra jobb. Det gjør jo ikke humøret akkurat bedre. Men jeg får se det på den lyse siden - det er første gang på en stund jeg kan være syk og bare ta vare på meg selv. Begge ungene er friske og i barnehagen. Jeg har nå fått med meg nattens hendelser i løpet av morgenen, og skal legge meg i sengen og bli frisk. Jeg skal ligge i sengen hele dagen og sove og se på Grey's og bli frisk til i morgen.

Shåpping

Jeg har litt fantastisk Minamortid på Ikea og kjøper litt småtteri.
Keg har verdens snilleste svigerfar, som syntes det var for ille at
svigerdatteren ikke gadd å finne verken batteri til klokken eller
pærer ril lampene hun skal kjøpe, så han er og finner det mens jeg
drømmer meg bort i stearinlysavdelingen.

Jentekveld

Her kommer et innlegg fra Jentungen og meg som er på en liten jentetur
i byen. Nå er vi på Egon og koser oss!

Min første offisielle høstkveld

Jeg er alene hjemme i kveld. Det vil si at ungene er lagt og Mannen er ute. Jeg har funnet frem de fine tøflene mine, satt tilbake alle stearinlys som var å oppdrive i leiligheten (alt er ryddet unna pga en klåfingret liten gutt), har på meg koseklærne, god musikk, sjokoladeboller, og skal nå "kose" meg med en bunke norsk- og en bunke matteprøver. Greit å bli ferdig med det i kveld, så slipper jeg å sitte resten av helgen med det. Nå har jeg ihvertfall en hyggelig setting rundt det.

Guri malla så mye verre jeg har blitt i løpet av natten. I går var det nesten ikke noe hud mellom prikkene, og i dag er det bare svære, røde områder. Det kjennes som om huden er solbrent, og det klør. Heldigvis er kløen nogenlunde ikke-eksisterende så lenge jeg faktisk lar være å klø. *fnis* Hvis jeg først begynner, klør det over alt. Jeg håper virkelig jeg er over det verste nå, og at det blir bedre. Jeg tør jo nesten ikke vise meg offentlig sånn som dette!

Allergisk

For første gang i mitt liv har jeg blitt allergisk mot medisiner. Legen sa at noen medisiner, og særlig antibiotika, kan gi bivirkninger i form av etterligning av andre sykdommer. Kroppen min tror nå at jeg har røde hunder, derav prikkene. Heldigvis er jeg ikke smittsom, siden jeg bare har symptomene og ikke selve sykdommen.

Hva i alle dager...?!?

Det synes egentlig ikke så godt på dette bildet, men jeg har fått prikker. :S Jeg aner ikke hva dette kan være for noe, jeg våknet med dem i dag tidlig. Det ser ut som bitte, bitte, bittesmå myggstikk, og på bildet her er det kun de største som synes. Noen klør, men det er litt vanskelig å si egentlig, for noen av dem er faktisk myggstikk. Men de er røde, og det er en hvit sirkel rundt dem. Det kan være en allergisk reaksjon på noen medisiner jeg har tatt den siste uken, og som jeg ble ferdig med i går. Heldigvis har jeg fått time hos fastlegen min senere i dag så han kan ta en kikk på det. Jeg kommer tilbake når jeg har fått svar.

Gamla

Verdens aller, aller, aller beste gulrotkake. *sikle*

Det ble jeg kalt i dag. Jeg er ett år eldre i dag enn jeg var i går. Jeg har alltid elsket bursdagene mine, særlig i fjor da Mannen greide å tromme sammen et overraskelsesselskap uten at jeg i det hele tatt fattet mistanke en gang. I år har jeg ikke sett noe særlig frem til det. Jeg har kommet i en slags identitetskrise.

I alle år har jeg vært den yngste. Jeg er yngst (og attpåklatten) i søskenflokken, jeg giftet meg først i vennegjengen, var blant de første som fikk både et og to barn, jeg var den yngste i hele personalet på jobb, jeg har alltid vært yngst og veldig tidlig ute. Jeg var ferdigutdannet, tobarnsmor, hustru og hadde fast jobb innen jeg fylte 26. Nå har jeg vært borte fra jobb ett år, og fikk meg en liten yikes-opplevelse da jeg kom tilbake i mai. De gutta som jeg ville sett på som et par-tre-fire år eldre enn meg (og som jeg ærlig talt trodde var det) var jammen født i samme året som meg! Ikke det at jeg trodde de var så "gamle", men jeg er bare ikke vant med at kolleger er like gamle som meg. Eller at jeg er like gammel som kollegene mine.

Nå sitter jeg ikke her og sier at 27 er gammelt. Det er det slettes ikke. Men det er rart for meg. Jeg klarer ikke identifisere meg med 27. Jeg klarer ikke identifisere meg med å være eldre enn de nyutdannede på teamet. Det jeg kan identifisere meg med er å være den yngste og den nye. Jeg må redefinere meg selv. Jeg tror rett og slett at 30-årskrisen har kommet tre år for tidlig. Eller at det var jeg som fikk den i stedet for Forskeren, som faktisk blir 30 i oktober.

Enn så lenge har jeg R.O.O.Ms gulrotkake bakt til meg av Mannen, og jeg kan trøste meg med at uansett hvor gammel jeg blir, så vil han som kalte meg gamla i dag alltid være eldre enn meg.

Hurra for meg.

Bursdagsgaven fra Mannen ble kjøpt i Skottland - en ring med nydelige Swarovskikrystaller.

U2 - the night of my life

Venter spent på at alt skal begynne.

Hva skal jeg si? Konserten var helt ubeskrivelig. Jeg er egentlig fryktelig usikker på om det finnes andre live-band som U2. De var nesten bedre live enn ikke, synes jeg. Fantastisk show, stilig scene og perfekt blanding mellom nye sanger og gamle klassikere, som Sunday, Bloody Sunday, With or Without you, I still haven't found what I'm looking for, Beautiful Day, One og Vertigo for å nevne noen. (Ok, hvor gamle alle de er kan jo diskuteres, men eldre enn det nye albumet ihvertfall. *fnis*) Stemningen fra begynnelse til slutt var helt utrolig, hadde det vært tak på Ullevi hadde det definitivt blitt løftet høyt til værs. Men det tok virkelig av da de litt mer kjente sangene ljomet på høytaleranlegget.


Før vi reiste hadde jeg såvidt fått med meg navnet på bandet som skulle varme opp, men det festet seg ikke ved meg, så jeg regnet med at de var ganske ukjente. Da de kom på scenen kunne jeg fortsatt ikke huske å ha hørt om noe band som het Snow Patrol, men guri land så flinke de var! Og så kom det et par mer kjente sanger, hvor Mannen og jeg ble sittende å si "Å, er de de som har den sangen." Da vi kom hjem var det bare å legge til en ny spilleliste i Spotify sporenstreks, de var utrolig flinke!

Snow Patrol varmer opp.

Lyden på dette opptaket ble faktisk ikke så verst. Den siste sangen som ble spilt var One. Alle ble bedt om å finne mobiltelefonene sine og holde dem opp. Da var jeg glad for at vi hadde plasser høyt oppe, for det var virkelig et vakkert syn - hele Ullevi var lyst opp av tusenvis av stjernelys.

Til sist en superstor takk til Svoger og Svigerinne (eller egentlig til Niese) for hjelp med å passe ungene så vi fikk opplevd denne magiske kvelden.

Tusen takk!