Åtte år

Forrige helg markerte vår åttende bryllupsdag. Mannen hadde ordnet barnevakt hele helgen, og vi tok båten til København. En fantastisk helg med fantastisk vær og fantastisk selskap. ;) Det er jammen godt å kjenne at man trives i hverandres selskap like mye nå som da man var nygift. Vi er over både den ene og andre syvårkrisen. (Teller syvårskrisen det året man har vært sammen syv år eller bodd sammen/vært gift i syv år?) Ikke det at vi har hatt noen krise.

Strøget var fantastisk, som alltid. Mange fine butikker å se i, mange koselige spisesteder å spise på, mange gode bakerier å handle i. Og Ben&Jerry's isbar. :D

For å få litt avveksling i shoppingen og spisingen stakk vi innom Ripley's Believe it or Not Museum og Guinness' World Record Museum. Det var både interessant og morsomt. Det førstnevnte var best, synes jeg. Man kunne se alt fra Taj Mahal bygget med fyrstikker til brudekjoler laget av toalettpapir og skulpturer laget kun av skrivemaskindeler. Det var en herlig tur, og jeg gleder meg til mange flere flotte år!

Fyrstikk-Taj Mahal.

Brudekjole i toalettpapir.

Finn én feil...

Denne skulpturen besto kun av skrivemaskindeler.

Hvor er vi?

Vi hadde århundrets 30-årsdag for Mannen i går. Det har vært
hovedgrunnen til at det har vært så stille i bloggen, jeg har rett og
slett vært opptatt med planlegging. Som spleisegave fra gjestene er vi
ute og ser på el-gitarer. ;)

U2 - the night of my life

Venter spent på at alt skal begynne.

Hva skal jeg si? Konserten var helt ubeskrivelig. Jeg er egentlig fryktelig usikker på om det finnes andre live-band som U2. De var nesten bedre live enn ikke, synes jeg. Fantastisk show, stilig scene og perfekt blanding mellom nye sanger og gamle klassikere, som Sunday, Bloody Sunday, With or Without you, I still haven't found what I'm looking for, Beautiful Day, One og Vertigo for å nevne noen. (Ok, hvor gamle alle de er kan jo diskuteres, men eldre enn det nye albumet ihvertfall. *fnis*) Stemningen fra begynnelse til slutt var helt utrolig, hadde det vært tak på Ullevi hadde det definitivt blitt løftet høyt til værs. Men det tok virkelig av da de litt mer kjente sangene ljomet på høytaleranlegget.


Før vi reiste hadde jeg såvidt fått med meg navnet på bandet som skulle varme opp, men det festet seg ikke ved meg, så jeg regnet med at de var ganske ukjente. Da de kom på scenen kunne jeg fortsatt ikke huske å ha hørt om noe band som het Snow Patrol, men guri land så flinke de var! Og så kom det et par mer kjente sanger, hvor Mannen og jeg ble sittende å si "Å, er de de som har den sangen." Da vi kom hjem var det bare å legge til en ny spilleliste i Spotify sporenstreks, de var utrolig flinke!

Snow Patrol varmer opp.

Lyden på dette opptaket ble faktisk ikke så verst. Den siste sangen som ble spilt var One. Alle ble bedt om å finne mobiltelefonene sine og holde dem opp. Da var jeg glad for at vi hadde plasser høyt oppe, for det var virkelig et vakkert syn - hele Ullevi var lyst opp av tusenvis av stjernelys.

Til sist en superstor takk til Svoger og Svigerinne (eller egentlig til Niese) for hjelp med å passe ungene så vi fikk opplevd denne magiske kvelden.

Tusen takk!

Babysvømming

Siden januar har Lillebror og jeg gått på babysvømming. Det har vært kjempegøy, og han elsker å bade! De siste par ukene har Mannen også kunnet være med, så han har vært i vannet med Lillebror og jeg har sittet på kanten som fotograf. Det er så godt å se at han absolutt ikke er redd for vann, og han trives kjempegodt. Den eneste idretten som virkelig er livreddende er svømming, og jeg ønsker at begge barna våre skal bli gode svømmere. De lærer ikke å svømme på babysvømminga, men de lærer å bli trygge i vann, og lærer enkelte instinkter. Kjempenyttig!

Barnehagefeiring

Jeg har jo helt glemt å skrive om 17. maifeiringen vi hadde i barnehagen til Jentungen. Den ble avholdt to dager før 17. mai. Vi sto i bakken nedenfor barnehagen og ventet på toget, og sluttet oss til toget da Jentungen kom. Vi ventet på en glad jente, som viftet med flagget sitt og ropte "Hipp, hipp hurra!", men den gang ei. Sånn så hun ut da vi ropte på henne.


Hun hadde blitt ganske molefunken allerede da Mannen leverte henne i barnehagen, for der satt alle barna i gangen klare til å gå ut og stille seg opp i rekker. Tidligere episoder har vist at hun ikke er glad i å være midtpunkt eller få masse "samlet" oppmerksomhet, så da de alle satt der da hun kom inn ble hun veldig flau. Og selv om Mannen hadde forberedt henne godt på at vi skulle se på henne i toget og gå sammen henne, ble hun nok litt perpleks da hun så oss der likevel.


Styreren i barnehagen hadde en kjempeidé ved at de hadde en diger boomblaster med korpsmarsjer på cd, og trillet denne i en diger tvillingvogn først i toget. *fnis* Jentungen nektet fortsatt å smile, rope hipp, hipp hurra og vifte med flagg.


Først da vi kom tilbake til barnehagen igjen, hadde spist et par pølser og ventet på is kunne vi se konturene av et smil. Ihvertfall på kameraet. Hver gang vi fant det frem for å ta bilder kom hun på at hun var i dårlig humør. Heldigvis var hun ganske så blid innimellom.

Kosetid!

Vi har vært i Lillestrøm og kjøpt ny lue til Lillebror og nye sko
til Jentungen. Da stoppet vi for en liten ispause i varmen.

Romantikk og sånn

Jeg har ikke forsvunnet fra jordens overflate. Jeg har bare dratt på
en liten tur med hele familien. Først dro en venninne og jeg av gårde
for en uke siden sammen Lillebror, og så kom mennene våre og
Jentungen etter på mandag. Her er vi på stedet hvor Min Kjære fridde
for snart syv år siden. Og hvor vi giftet oss for seks år siden. Mye
har skjedd siden den gang, men han er fortsatt Mannen i mitt liv med
stor M.

3 år!

I går var den store dagen. Jentungen hadde bursdag. Hun har i lang tid gledet seg til å bli tre år, og erklærte på søndag kveld at "Jeg gleder meg til bursdagen min". I fjor ble det ikke noe bursdagslag, for hun fikk feber et par dager før og var skikkelig dårlig. I år hadde vi invitert tanter og onkler, besteforeldre og søskenbarn på begge sider, så det skulle være en liten og intim fest med bare 40 deltakere. *kremt*

Hun våknet i går og Mannen syntes hun var litt varm. Han tok tempen på henne, som bare viste 37,7. Ikke så mye feber, med andre ord. Omtrent midt på dagen syntes jeg hun var varm, og joda, feberen hadde steget til 38,3. Så da var det bare å avlyse den lille sammenkomsten vi hadde planlagt, og innskrenket invitasjonen til å gjelde bare besteforeldrene. Oldemor og "tante" Linda kom også.

En spent jente før pakken fra mamma og pappa åpnes.

Inni var det en Barbiedukke med seng. Da var aktiviteten den formiddagen i boks. :P

Pappa kler veldig godt hårspenner som er formet som kroner. Den var i alle fall ikke rosa.

I tillegg er han veldig flink til å leke med Barbie.

★ Lykken er sommerfuglvinger og en tryllestav. ★


...og tre lys på kaken.

Juleverksted

☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃☃

På lørdag var Jentungen på sitt første juleverksted. Første "oppdraget" denne dagen var å pynte store pepperkakehjerter med farget melisglasur (råååsa var selvfølgelig en schlager), Non Stop, popcorn, sølvkuler og allverdens herligheter. Overraskende nok havnet det en del pynt på ikke bare ett, men to pepperkakehjerter. Jeg tør ikke tenke på hvor mye som havnet i magen, men vi måtte vaske t-skjorta for melisglasur da vi kom hjem.

Det ferdige resultatet ble ganske så fint. ☺

Mamma og Lillebror fikk også være med.

✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄ ✄

Neste post på programmet var julekortlaging. Det var papir, fargeblyanter, sølvtusj, gulltusj, og sist, men ikke minst: klistremerker. Jentungen var helt i den syvende himmel, og ville ikke en gang være med å spise pølser sammen de andre barna når det var tid for det.

Det er ikke så lett å lage julekort...

...ihvertfall ikke når man har hånden full av smeltet Non Stop. Som egentlig skulle sittet på pepperkakene. *kremt* Dessuten er det godt å få litt hjelp av pappa.

Alt i alt en vellykket dag.

Happy Halloween i går...

Mannen og jeg var ute i går, så jeg fikk ikke lagt inn dette i går kveld... Her er Halloweenhjørnet vårt, men bøtta er fortsatt halvfull av godteri fordi det var så lite unger som kom innom.

Vi hadde barnevakt i går. Det var så lenge siden Mannen og jeg var bare kjærester at vi nesten hadde glemt hvordan det var. Først gikk vi hit og spiste en fantastisk, vidunderlig middag. Jeg fikk smake hummer for første gang! Det er ikke veldig billig der, men man får virkelig det man betaler for i både service og smak. Utrolig, utrolig godt.

Etter middagen bar det hjem for å mate Lillebror litt, så han skulle slippe å få flaske. Deretter dro vi ut og bowlet. Det har jeg jammen ikke gjort på mange, mange år! I dag har jeg vondt i håndleddet og er superstøl i den venstre siden på rompa mi, men du verden så gøy det var!

Kvelden ble avsluttet med film og Ben&Jerry's is til dessert. En veldig vellykket kveld, med andre ord, og jeg føler meg aldri så lite nyforelsket igjen. ♥

Telttur

Jentungen var på telttur med Mannen i helgen. De ble ganske mange med etter hvert. Det var Mannen og Jentungen, to brødre av Mannen med sine barn, en kamerat med sin sønn, to kameratbrødre med to nevøer og en kamerat. Jeg var jo ikke med, men jeg vil gjerne legge ut bilder fra turen, for de var så fine. Her kommer et lite ras.

Gutta er flinke til å lage bål, ihvertfall.

Koser seg på tur.

Jeg laget en liten sak med bilder av Jentungen og kusinen hennes.

Vikingene (Mannen og ene Kameratbroren) bader.

Bilder fra lørdagens bakerapport

Mannen var super og tok over bakingen for meg på lørdagen. Han bakte 60 rundstykker, sjokoladekake og bunnen til oreokaken. Han vasket badet, støvsugde leiligheten, handlet og tok med Jentungen på blåbærtur. Han er helt suveren.

Rundstykkedeigen gjøres klar.

Sjokoladekaken avkjøles.


Bakerne triller ut rundstykker.


Endelig en blid bakeassistent.


Her står ingrediensene linet opp og klare for oreokake.

Lørdagens bakerapport

Jeg våknet stiv i kroppen og med hodepine fra en annen dimensjon. Jeg orker knapt å stå oppreist, og ihvertfall ikke rulle ut 60 rundstykker. Hva gjør man da? Jo, man spør Mannen, som beviste i overaskelsesselskapet mitt at han er en mester i baking, om han kan trå til. Sjokoladekaken står til kjøling, og rundstykkene står til heving. *rørt* Han har også med seg Jentungen som bakeassistent. Jeg skal øyeblikkelig finne senga, så fort jeg har fått slengt i meg denne koppen med LemSip. *grøss*

Jeg har lovet å lage fyllet på Oreokaken hvis han lager bunnen senere i kveld. Forutsatt at formen er bedre. Vi krysser fingrene...

Kveldsstund har gull i munn

Her i huset er det pappaen som har fått ansvaret for kveldseventyr før Jentungen legger seg. Dette kommer av den enkle grunn at han er så fantasifull og kreativ. Jeg finnes ikke oppfinnsom, og liker best kveldseventyr som kan leses fra en bok. Mannen tar det et skritt videre, og tar dagens hendelser og gjør dem om til eventyr. Har er så flink! ♥

Disse bildene er fra en kveld i forrige uke, hvor Lillebror også fikk være med på seansen.