Tørketrommel

Vi har!!!!!! Her er vidunderet.

Vi var på bursdagsfeiring hos en av fetterne til ungene. Jeg akket meg over styret med å ha klesstativ over hele stua, og det å aldri komme a jour med klesvasken, for jeg venter alltid på at det skal bli plass på tørkestativet, da svigerinna mi sa at de hadde en stående i garasjen og at vi skulle få den for en billig penge. Så da fikk vi den med oss hjem igjen. Gjett hva jeg skal på mandag! Nå blir det ingen sak å vaske gulpekluter. *sveve*

Tusen takk, π!!! *klem*

Vinterpose

Høsten er, som dokumentert tidligere, godt i gang. Det betyr også kaldere vær, og man må ha varmere klær. Ettersom Lillebror kommer til å tilbringe mesteparten av vinteren i vogna, er det viktig å ha en god og varm vognpose. Jeg snuser rundt i butikker og på nettbutikker. Nå står det mellom tre poser:

1) Lammy fra bl.a. Babyshop. Svinedyr, men den holder i tre år. Det er avtagbart lammeskinn i bunnen, så man kan bruke det uavhengig av posen. Dun i "lokket", så den er mer enn varm nok. De har fått den i brun i butikken nå.



2) Voksi Urban, også hos bl.a. Babyshop. Denne har ull i bunnen, og dun i lokket. Den står som nr to, fordi jeg synes det er en fordel i Lammyen å kunne ta ut skinnet. Denne er imidlertidig ørlite billigere. Selv om den ikke har avtagbart skinn, så er det fortsatt naturlige stoffer som er brukt i den.



3) 7 A.M. fra Barnetrend. Denne er billigere enn de andre to. Men denne har fleece og syntetiske stoffer, så jeg er litt skeptisk... Jeg har hørt at veldig mange skryter av denne, men jeg vet ikke hvordan denne er sammenlignet med de to andre...

Noen tips og råd????

Høst

Nå er det virkelig høst. Jeg så dette treet rett ved siden av barnehagen til Jentungen, og det var så fantastiske farger på det at jeg bare måtte ta et bilde av det.


Det finnes ikke noe som er så vakkert som en solfylt høstdag. Men det finnes heller ikke noe som er så trist som en grå høstdag. I dag var en av de vakre. Helt blå himmel og strålende sol. Fantastisk å gå tur på en sånn dag. Vi har vært ute, Lillebror og jeg, og gått en tur i byen.

Telttur

Jentungen var på telttur med Mannen i helgen. De ble ganske mange med etter hvert. Det var Mannen og Jentungen, to brødre av Mannen med sine barn, en kamerat med sin sønn, to kameratbrødre med to nevøer og en kamerat. Jeg var jo ikke med, men jeg vil gjerne legge ut bilder fra turen, for de var så fine. Her kommer et lite ras.

Gutta er flinke til å lage bål, ihvertfall.

Koser seg på tur.

Jeg laget en liten sak med bilder av Jentungen og kusinen hennes.

Vikingene (Mannen og ene Kameratbroren) bader.

Tidlig ute?

I dag ble Lillebrors barnehagesøknad sendt av gårde. Andre som fikk baby i juli søkte allerede i august, så nå har jeg blitt litt engstelig på om jeg allerede er sent ute. Sent ute? Babyen min er da bare to måneder gammel! Jeg synes det blir galskap når det faktisk er sånn at du helst må søke om barnehageplass den dagen babyen blir født omtrent hvis man skal få plass. Vi er ganske heldige, da. Vi bor i en bydel som har nesten full dekning. Vi bor også på et sted i bydelen hvor nesten alle får plass. Hvis du bor et annet sted i bydelen og vil ha barnehageplass, bør du faktisk søke her hvor vi bor, for da er det mest sjanse for å få plass. Mest sjanse. Det hjelper ikke de som ikke får plass.

Helst skulle jeg ventet i to år med å ha ham i barnehage. Jentungen begynte da hun var ett år. Da var hun fryktelig liten, hun kunne ikke gå en gang. På en annen side ser jeg at det har gått kjempebra. Hun fikk mange gode venner og veldig gode relasjoner med de som jobbet der. Men jeg ville helst sett at hun brukte de timene med meg.

Jeg kjente det veldig på kroppen at jeg så datteren min bare noen få timer om dagen. Heldigvis fikk hun og jeg en litt myk overgang, da jeg ikke gikk rett fra permisjon til full jobb. Jeg hadde et semester igjen på Høgskolen da hun ble født, så jeg gikk til å være student med ganske så frie dager. Jeg kjente det enda mer på kroppen i fjor høst da jeg begynte å jobbe full tid for første gang. Da gikk jeg på jobb omtrent før hun sto opp, og kom hjem to timer før hun skulle legge seg. To timer. Det er vondt når noen du ikke kjenner så godt er mer sammen barna dine enn det du er.

Heldigvis har vi vært heldige med de ansatte i barnehagen. De i den gamle barnehagen var helt fantastiske. Omsorgsfulle, flotte damer. De i den nye barnehagen er om mulig enda bedre. Overgangen fra gammel til ny barnehage gikk utrolig smertefritt, og jeg mener det sier en del om miljøet, de ansatte og barna i den nye barnehagen. Og også om hvordan Jentungen har blitt mottatt der.

Så måtte vi altså allerede nå begynne å tenke på at Lillebror en dag skal begynne i barnehage. Forhåpentligvis slipper jeg å jobbe fullt, men 80% er mer enn nok. Drømmen er å kunne være hjemme med ham til han blir to år, og så jobbe to-tre dager i uken. Men litt redusert stilling er da en start...

Mye vil ha mer...

Man skulle tro at når man har fått kjøpt masse nye klær at man burde være fornøyd med det man har. Nei, da. Når det blir kaldt i været har man jo så klart nye behov enn når man kjøpte klær i august, må vite. *himle* Jeg så denne på en venninne her for en uke siden, som var blitt kjøpt på Indiska. Nå sikler jeg på den, og vet at når jeg får råd til å kjøpe den har de den ikke igjen i butikken. *sukk* Den er ihvertfall veldig fin, og veldig meg. Jeg vil ikke ha den i lilla (*shock*), men i grå.



Sånn ved nærmere ettertanke er den veldig fin i lilla og... Kanskje man må ønske seg to? *gal*

Kanelbullar

Denne oppskriften kommer fra Honeybunny. Hvor hun har fått den fra aner jeg ikke. Men hun hadde med disse da hun kom på barselvisitt etter jeg hadde fått Lillebror, og det er de beste jeg har smakt noen gang, tror jeg! Siden hun er så gavmild og snill ba hun meg om å legge ut oppskriften med bilder her.

Dette trenger du:

Deig:
125 gram margarin
5 dl melk
50 gram gjær
1,5 dl sukker
1 ts kardemomme
1,3 liter hvetemel

Fyll:
Margarin
Sukker
Kanel

Smelt margarin og ha i melk. Blandingen skal selvfølgelig være 37 grader. Smuldre gjær i en bolle og rør den ut med den lunkne væsken. Ha i alt det tørre, men kun 1 liter av melet. Elt deigen og ha i de resterende 3 dl til du synes deigen er passe. Heve til dobbel størrelse.

Bland sammen margarin, sukker og masse kanel til en deig du skal bruke til fyll. Her bruker jeg ingen mål, tar det bare litt på øyemål.

Elte ut luften av deigen igjen og kjevle den flat. (ca 20 x40 cm). Smør kanelblandingen på hele den utkjevla deigen.

Honeybunny in æksjån.

Brett deigen så dobbel. Del deigen så i stykker på 2 cm. Ta hver 2 cm del og del i 2 igjen nesten helt til bretten, slik at du har noe som ser ut som en bukse. Tvinn hvert bukseben mot venstre og knyt en vanlig knute av bena. This is the tricky part, så det var vel egentlig dette vi burde tatt bilder av, men det glemte vi...

Legg bollene på brett, og la heve ca 20 min. Må ikke stå for varmt for da smelter kanelblandingen inni bollene. Pensle med egg og strø på perlesukker. Stek midt i ovnen på 200 grader (det er i alle fall passe i min ovn) i 7 min.

Boller på brett.

Boller til etterheving.

Ferdige kanelbullar.

Tacopai

Her kommer oppskriften på tacopai. Den smaker himmelsk, men er ganske så mektig. Allikevel klarte Honeybunny og jeg å sette nesten hele til livs... *rødme*

Dette trenger du:

Paideig:
4 dl hvetemel
50 g smør
2 ts bakepulver
2 krm salt
1,5 dl melk

Fyll:
4-500 g kjøttdeig
1 pose tacokryddermix
1 løk
1 dl vann
2 hakkede tomater

Krem:
1 boks Creme Fraiche
2 ss majones
2 krm pepper
1 presset hvitløksfedd
Ost

Bland mel, bakepulver, salt. Tilsett det kalde smøret, og bland til deigen blir smulete. Tilsett melken og bland til smidig deig. Trykk den ut i smurt paiform. Her er den smuldrete deigen.


Skrell og hakk løken, stek så kjøttdeigen sammen med løken. Tilsett kryddermix og vann. Småkokes i 10 min. Fordel fyllet utover paideigen, og legg de hakkede tomatene over. Siden jeg mistenker at Lillebror får vondt i magen av løk, så sløyfet vi løken. Her er kjøttdeig og tomater lagt på bunnen.

En liten tyv som snoker på paideigen...

Bland ingrediensene til kremen og hell den over kjøttdeigen og tomatene. Strø over revet ost, og stek midt i ovnen på 200 grader i 20-30 min. Her er ferdig pai i ovnen. *nam*

(Den sto littegrann til, så osten ble litt mer gylden)

Jentekveld

Jeg har vært uten nett i helgen, for strømledningen til dataen min tok kvelden på fredag. Da hadde jeg tre timers levetid på batteriet som måtte fordeles på hele helgen, så da ble det lite blogging. Det første jeg gjorde i går var å ile til sentrum for å få kjøpt ny ledning på Eplehuset. Den herligheten var ikke billig, nei...

Uansett. På fredag dro Mannen og Jentungen på telttur med en haug med kamerater og deres barn. Så da inviterte jeg en venninne hit, så vi kunne ha en ultimat jentekveld med masse mat, snacks og gullrekka på NRK. Jeg hadde ansvar for å bake et eller annet, samt å lage middag. Hun fikk ansvaret for drikke og snacks. Menyen ble tacopai (oppskrift med bilder legges ut senere) og svenske kanelbullar (legger også ut oppskrift og bilder på dette senere). Honeybunny hadde med seg saltstenger, pottis og smash. Det var altså duket for en helaften. *sikle*

Det var fantastisk å ha en kveld med bare slarving, sløving (innimellom litt amming), tv-titting, sofasitting og rett og slett ha kvalitetstid med ei venninne. Det skjer ikke altfor ofte. Særlig ikke nå om dagen.

Honeybunny, tusen takk for en fantastisk kveld på fredag!!!

Kristentv?

"Jesus er på tv!" kunne Jentungen proklamere en dag da tv'en sto og surret i bakgrunnen. Hun går jo i kirken hver søndag, så det skulle bare mangle at hun vet hvem Jesus er i en alder av 2,5 år. Men jeg kunne virkelig ikke skjønne hva hun hadde fått for seg nå. Jeg gikk bort for å se på hva hun så, og der surret en reklame for den nye sesongen med Robinson. I det de viste bilde av programlederen ropte hun igjen. "Der, der er Jesus!" Det var da jeg skjønte at hun fortsatt har masse å lære. Som at Christer Falck er ikke Jesus...

Medaljens bakside

Jeg ble kald i går, hvilket resulterer i brystbetennelse i dag. Jeg har fortsatt ikke feber, men er skikkelig hanglete og har vondt, vondt, vondt.


Jeg ønsker alle en riktig fin dag i dag!

To måneder!!

I dag er Lillebror to måneder gammel. Vi feiret det med å ta en tur på babysangen i den lokale kirken her oppe. Det var utrolig koselig, og det kjennes bra å kunne gjøre noe som er rett i nærmiljøet, og bli kjent med andre mødre som bor rett i nærheten. Forhåpentligvis får vi kanskje et lite nettverk her etter hvert.

Her er et lite bilderas av jubilanten.

Pappan og Lillebror hadde en liten treningsøkt sammen her.

Tidlig ute...

Ja, Jentungen har altså begynt å prøve seg bak rattet. Da vi skulle hjem fra kirken, så satte vi henne i bilsetet hennes i baksetet, men av en eller annen grunn festet vi henne ikke. En av oss satte inn Lillebror i sitt bilsete, og den andre slo sammen vogna. Da vi skulle sette oss inn i bilen, hadde visst bilen allerede fått en sjåfør. Der satt Jentungen og skulle kjøre, nemlig. (Sola sto litt i veien der oppe på himmelen, så bildene ble litt dårlige...)

Andemat

På fredag hadde Jentungen fri fra barnehagen, og da gjaldt det å finne på noe lurt. Området her vi bor er helt fantastisk, og vi benytter det altfor lite vanligvis. Vi bor ikke så langt unna et tjern hvor det vanligvis er masse ender, så vi bestemte oss for å gå dit for å mate endene. Vi hadde så mye brød igjen etter velsignelsen som begynte å bli gammelt, så vi tok med oss en liten pose for å gi til endene.

Disse endene har etter hvert blitt såpass tamme og vandt med å bli matet at når de ser noen komme mot vannet, så kommer de vaggende mot deg. Jammen godt de er såpass små, ellers hadde det vært en skremmende opplevelse, selv for meg. Det ble imidlertidig litt for mye for den stakkars jentungen, for innimellom skrek hun til og løp fra endene. Så gikk det over, og hun gikk på ny for å kaste brød til disse fuglene. Det var en flott dag. Og siden det var litt gufsete ute gikk vi hjem etterpå for å ta en liten høneblund og bake boller. :)

Når fuglene blir litt for innpåslitne kan det være lurt å snu om på flisa og løpe etter dem i stedet.

"VRÆÆÆÆL!!! Mamma, jeg skremmer gakk-gakkene!"

Plutselig ble det litt skummelt igjen...

"Ser du på meg, mamma?"

Og så kunne man endelig gi de stakkars, forskremte endene litt mat.

Fin gutt

Vi tok noen portrettbilder av Lillebror i forbindelse med velsignelsen. En blid, liten gutt. Og noen med storesøsteren hans.

Når nettene blir lange. Og kalde.

Ja, dagene blir kortere og kortere, og man vet definitivt at det går mot høst og vinter når man tørker støv av flanellspysjen og har tøfler øverst på ønskelisten. Jeg har et par knallrosa tigertøfler liggende som jeg kjøpte da vi flyttet hit, for det er så gulvkaldt her. Men de er egentlig ikke noe varmere enn et par vanlige sokker, fordi det er så tynne såler på de. Nå står disse fra Shepherd på ønskelisten min, og så får vi se om jeg får overtalt min kjære til at det er fornuftig...


Det er mye som trengs mot høsten, særlig når man har barn. Ullundertøy, høst/vinterdress, cherrox (forhåpentligvis passer fortsatt både dressen og Viking Thermoene fra i fjor *kryss*), vintersko (de fra i fjor er definitivt for små), vinterpose å ha i vogna til Lillebror...

God natt

Sånn har jeg hatt det her i kveld. Det var så trist vær ute at det var på tide å få det litt hyggelig inne. :)

Begge barna har sovet i kveld og Mannen har vært borte. Jeg har hatt en skikkelig hjemme alene kveld med stearinlys, ost og kjeks og tv-kveld. Det er ikke ofte man får sånne rolige, skikkelig koselige kvelder som virkelig er godt for sjelefreden, så man må virkelig ta vare på dem når de en gang kommer.

Jeg ønsker alle som leser en god natt.

Ny start

Jeg var så heldig å ikke legge på meg så mye under svangerskapet, hvilket resulterte i at jeg nå veier litt mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. Jeg kom meg ganske godt i gang med trening før jeg ble gravid, men trente ingenting under svangerskapet. Derfor har jeg nå, siden fødselen, klødd i kroppen etter å kunne begynne å trene igjen. Jeg hadde frosset mitt abonnement hos Elixia, og det skulle egentlig åpnes neste mandag. Heldigvis var de så snille og åpnet abonnementet mitt i går, så i dag var jeg på første trening.

Det var en del rot som skjedde da jeg skulle fryse abonnementet mitt i vår, og i den forbindelse fikk jeg et gavekort på treningstøy som kompensasjon. Jeg fikk brukt opp dette i samme slengen da jeg var der for å åpne abonnementet mitt i går. Jeg fikk kjøpt denne buksen, og en sort t-skjorte.



De nye klærne ble selvsagt prøvd ut under treningstimen i dag. Jeg prøvde meg på en time som heter Ny mor med barn, hvor man kan ha med babyene sine inn i salen under trening. Trenger man å skifte bleie så gjør man det, og trenger man å amme så gjør man det. Utrolig bra time, midt i blinken for en som såvidt har startet på treningen igjen etter svangerskap og fødsel. Denne timen skal bli fast!

Kommunikasjon

Lillebror har virkelig begynt å kommunisere med oss. Dette synes særlig Jentungen er stas, og hun snakker masse med ham. Jeg fikk tatt denne lille snutten under bakestresset på lørdagen.

Den store dagen

Søndag 7. september var den store dagen. Vi hadde klart å få alt klart; mat, kaker, pynt og klær til hovedpersonen. Vi ble til slutt 60 til bords. Selve seremonien fant sted i begynnelsen av søndagens "hovedmøte", og det var en veldig fin, personlig seremoni. Resten av møtet bar veldig preg av det som hadde funnet sted, det gir en veldig spesiell stemning. Det var Mannen som utførte velsignelsen, og hadde med seg nesten alle brødrene våre, min onkel og fedrene våre.

Mellom møtet hvor selve velsignelsen tok sted og middagen ble det skikkelig dugnad. Vi hadde serviettbrettestasjon i hjørnet, stoler ble flyttet så bordene kunne bli satt på plass, duker ble rullet ut, pynten ble lagt ut, samtidig som folk holdt på å dandere og bære ut mat fra kjøkkenet til salen hvor vi var. Midt oppi dette skulle selvfølgelig Lillebror ha mat.

Sånn ble bordene seende ut til slutt. Se bort ifra litt skjeve kopper her og der. :P

Og her er all maten folk hadde med seg. *sikle*

Det var dessverre dette jeg rakk å ta bilder av selv, men jeg skal ta en liten innsamling fra diverse folk og legge ut fler senere.

Det var en utrolig hyggelig dag. Dessverre får man ikke snakket så mye med alle man ønsker når det er så mange, men vi satte utrolig pris på alle som kom. Lillebror fikk så mange fine gaver, folk er virkelig snille. Mannen og jeg snakket om det etterpå, og konkluderte med at vi hadde hatt en fantastisk dag, og vi håper virkelig at gjestene våre hadde det bra også.

Rett før vi skulle dra fikk svigermor samlet sammen hele Mannens familie og tatt noen bilder. For en gjeng! Her er et par bilder av klanen.



Ikke så lett å få alle til å se i samme kamera (det var en tre-fire som tok bilder på en gang) og smile på en gang. *fnis*