Mandagsblues på en tirsdag

Jeg skulle egentlig skrive noe lurt om å bruke stemmeretten sin og sånt i går, men jeg var så sliten at jeg bare gikk og la meg. Jeg har vært på seminar med jobb og hatt en fantastisk stund. Vi dro søndag og kom tilbake i går. Det var liksom litt kjipt å våkne til hverdag i dag. Særlig når jeg så utfallet av valget i natt. *sukk* Og ja, så klart stemte jeg. Det mener jeg liksom er en selvfølge at alle over 18 skal gjøre. Dessverre er det ikke alle som har den innstillingen. Det var 30% som ikke stemte. 30%, det vil si nesten 1/3. Det er mange. Hva kan man gjøre for å få større oppslutning rundt valgene? En ting er de eldre og syke som ikke kommer seg til valglokalene og andre ting. En annen ting er jo (ihvertfall slik jeg ser det) de "unge" (fytti katta, nå følte jeg meg gammel) som bare ikke bryr seg. Jeg har en kollega jeg snakket med i går, som gikk ut fra videregående for halvannet år siden, som bare ikke har giddet å sette seg inn i politikken. Han bryr seg ikke nok til å bruke tid på det. Jeg har heller aldri brukt en hel masse tid (kanskje til og med mindre enn jeg burde), men det har aldri vært noe alternativ å ikke stemme. Jeg har fulgt valgkampene og lest litt så jeg ihvertfall kan danne meg et lite bilde av hva som skjer. Jeg tror mye kommer hjemmefra. Så min oppfordring i dag er at vi med små barn må skape en "stemmekultur". Jeg så en dame som hadde med sønnen sin (ikke i skolealder enda) i valglokalet, og forklarte hva man gjorde når man skulle stemme. Det skal jeg jammen gjøre ved neste valg. Og forklare hvorfor dette er viktig, og hvor heldige vi er som faktisk har stemmerett. Og ikke minst ytringsfrihet. Selv om ikke det ble som jeg ønsket, har jeg ihvertfall frihet til å si hva jeg mener om utfallet i dag.

I tillegg er jeg dårlig i dag, så jeg er hjemme fra jobb. Det gjør jo ikke humøret akkurat bedre. Men jeg får se det på den lyse siden - det er første gang på en stund jeg kan være syk og bare ta vare på meg selv. Begge ungene er friske og i barnehagen. Jeg har nå fått med meg nattens hendelser i løpet av morgenen, og skal legge meg i sengen og bli frisk. Jeg skal ligge i sengen hele dagen og sove og se på Grey's og bli frisk til i morgen.

Opptur?

En sliten Minamor etter en uke med en syk Lillebror.

Denne helgen har vært helt sprø. Det startet jo på tirsdag, da Lillebror fikk feber og hoste. Han hadde feber onsdag og torsdag også. Vi var hos legen med ham og Jentungen, og begge fikk konstatert betente ører. Jentungen var bra igjen etter en dag og en natt med paracet, men Lillebror fortsatte å ha feber og hoste. På fredag bestemte han seg for å slutte å spise når han skulle ammes. Det var mye bedre å i stedet legge seg bakover i en bue så han omtrent hadde panna inntil hælene sine mens han hyyyylte. Og denne gutten som er så glad i flaske. *oppgitt* Nettene har han sovet mindre og mindre.

Da vi våknet for 'n-te gang natt til lørdag halv fire (da hadde vi alle tre sovet i to timer fordelt på to økter) og han fortsatte å nekte å spise, og ikke hadde hatt en skikkelig tissebleie på et døgn, bestemte vi oss for å dra på legevakten. Vi ringte til stakkars mamma, som jo måtte være barnevakt for Jentungen, og kom oss av gårde.

Ja da, takk og lov for Oslo Legevakt, liksom. Vi kom inn klokken seks. Der satt vi til klokken åtte uten at noe skjedde. Mange kom ut, men ingen ble hentet inn. La meg legge til at da vi kom dit var det en annen som satt og ventet før oss. Kvart over åtte ble han hentet inn, og litt etter ble vi hentet for å få sitte i et annet rom og vente. Jo da, det var greit å få miljøforandring (og ikke minst et varmere sted å vente, vi satt med jakker og lue på), men nå var vi rimelig slitne og leie.

Til slutt fikk vi komme inn til en lege etter tre timers venting. Han kunne konkludere med at dette var ikke bakterielt, så det var ikke noe han kunne gjøre. Dessuten var Lillebror så kvikk og aktiv at han absolutt ikke var redd for dehydrering. Jippi, liksom. Så det var bare å sette snuta hjemover. Det positive var at mens vi ventet på legevakten ville Lillebror ammes tre ganger på rad, og sov dermed et par timer etter at vi hadde vært på legevakten.

Mamma tok med Jentungen hjem så hun kunne sove der, så vi skulle få sove når Lillebror forhåpentligvis sov utover dagen. Trodde vi. Gårsdagen var virkelig verre enn noen av dagene vi hadde hatt hittil, og det som enda verre var gikk det psykisk utover mor når han ikke ville ammes. Han har jo alltid vært omvendt - om han har vært lei seg, syk, trøtt, hva det nå skulle være, så har han alltid funnet trøst ved ammingen. Og skulle helst vært ammet 24/7. Det var en avvisning verre enn det jeg noen gang har opplevd. Men stakkars gutten min, jeg har jo skjønt at han har hatt vondt. Og det er så fortvilende når de er så små at de ikke kan sette ord på hva som plager dem enda.

I går chattet jeg litt med herligste Marit og Didi, som kunne fortelle at ved ørevondt så reagerer unger når de blir lagt ned pga trykk i ørene. Jeg har ingen erfaring med ørebarn, men jeg burde jo klart å tenke det ut selv. Jeg har bare vært så sliten og nedtrykket at jeg ikke har klart å tenke fornuftig. I natt tror jeg ting løsnet litt, for han våknet kun en gang mellom 12 og åtte i morges. Da fikk han en runde tvangsforing og enda mer medisiner, og klokken ti sovnet han igjen i senga med meg og våknet ikke før halv ett. Jeg gikk for å gjøre klar pumpa (har jo måttet holde produksjonen oppe selv om han ikke ville ha), men bestemte meg for å tilby ammings en gang til før jeg satte i gang. Da tok han jammen tak, gitt, og forsynte seg grådig fra begge sidene. *jubler* Etterpå sovnet han, og sover enda etter å ha sovet en time. Kryss i taket og bank i bordet for at dette er starten på oppturen!

Det at jeg er stiv i kroppen og har vondt i halsen nevner jeg ikke.

På felgen

En liten skjønnas.

Stakkars Jentungen er syk. Det er Lillebror også. Jentungen hadde feber og stygg hoste forrige uke, og nå har Lillebror overtatt det. Bortsett fra at den uskyldige dagsfeberen Jentungen hadde har blitt til tredagersfeber hos Lillebror. Han sovner og hoster, våkner og skriker. Vil ikke kose, vil ikke sitte, vil ikke leke, vil ikke spise, vil ikke sove. For å toppe det hele våknet Jentungen klokken tre i natt og erklærte at hun hadde vondt i øre og hals. Vi dro til legen med dem begge to, og fikk fastsatt at ikke bare Jentungen har betent øre, men også Lillebror. Heldigvis sover hun godt når hun har fått smertestillende, men Lillebror fortsetter å hoste. Og skrike. Med en gang han sovner, hoster han. Jeg håper natten blir litt bedre enn kvelden. *sukk*

No spin today (og litt om Lillebror)

For første gang på tre uker skulker jeg trening i dag. Jeg har supersvart samvittighet, men i dag måtte jeg bare sove ut. Lillebror våkner fortsatt stort sett annenhver time om natten for mat. Siden jul har jeg vært plaget med vondt hver gang jeg ammer av ymse grunner, så de siste halvannen månedene har jeg sittet våken og ammet. Det har gjort for vondt til at jeg har kunnet ligge å amme, men så har det ikke vært "behagelig" nok å sitte å amme til at jeg har fått sove. Jeg har hørt at de brukte avbrutt søvn som torturredskap i krig og lignende, og etter dette halve året tviler jeg ikke. Vanligvis har jeg en "sovedag" i løpet av uken hvor jeg kan hente meg inn før helgen, men denne uken har vært så full av aktiviteter og gjøremål at jeg måtte rett og slett gjøre det i dag.

Vi har begynt å gi Lillebror fast føde. Han spiser nå to måltider om dagen, og vi er på trappen til å introdusere et tredje måltid. Dette har dessverre ikke hjulpet på nattesøvnen hans, og vi lurer på om ikke det er noe annet bak enn at han er sulten. Han hadde en lang periode som nyfødt hvor han kun så til høyre side. Vi kunne snu hodet hans mot venstre, men med en gang vi tok bort hendene våre snudde han seg tilbake til høyre. Vi gjorde noen grep for å få ham til å se mer til venstre side, og pr i dag er han helt fin. Derfor har vi ikke tenkt noe særlig mer på det.

Da han var mindre var han en skikkelig sprutgulper. Han kunne ligge i dypvognen sin og gulpe så det nesten ikke kom noe inne i bagen, men så det plasket på gulvet. Det er ikke overdrivelse en gang. Vi gikk aldri noe sted uten minst et ekstra skift og minst fem gulpekluter. I stellebagen, altså. I dypvognen/senga hans hadde vi alltid tre. En under hodet og en på hver side. Heldigvis har dette også blitt bedre, så vi har ikke tenkt noe særlig på det heller.

En ting som ikke har blitt bedre er at han hyler hver gang vi trekker noe over hodet hans. Det være seg luer, gensere eller bodyer. Vi har hele tiden tenkt at han bare er sta og ikke liker å bli kledd på. Men i det siste har vi kommet frem til at det kanskje er noe annet i gjære, noe jeg skal komme tilbake til.

Jeg leste en diskusjon på nett om en mor som var så sliten. Hun har en baby som er en drøy måned yngre enn Lillebror, og som er hakket verre. Denne babyen henger i puppen minst hver time om natten. Selv om moren ga babyen tilskudd med morsmelkerstatning på flaske etter amming om kvelden våknet denne like ofte om natten. Denne moren fikk anbefalinger fra andre mødre om å kontakte enten manuell terapeut eller osteopat. Det kan rett og slett hende at det er spenninger i rygg/nakke/andre steder som hindrer babyen i å falle i dyp søvn.

Dette fikk meg til å tenke på Lillebror. Han kom tross alt til denne verden i en heidundrandes fart, noe som kan ha hatt innvirkning på både nakke og rygg. Da han var nyfødt ga vi ham morsmelkerstatning fra kopp før jeg fikk nok melk til å fullamme ham. Men selv om han kunne få så mye mat han ønsket, våknet han likevel annenhver time. Og når han våkner om natten er det ikke med sutring og klaging først, det er rett opp i fistel og hysteri. Nå mistenker jeg at han kanskje har en mild form for KISS.

Jeg fikk anbefalt en manuell terapeut hos Barneklinikken. Jeg ringte dit og fikk time til uken. Jeg er veldig spent på om han finner noe hos Lillebror. Mest av alt er jeg spent på om det har noe innvirkning på nettene våre. Jeg er virkelig klar for å sove lenger enn gjennomsnittlig halvannen time sammenhengende nå.