Styrkeprøve

Ja, så har man vært gal og meldt seg på sykkelritt. Styrkeprøven fra Trondheim til Oslo går av stabelen i dag. Nei, så gal har jeg (heldigvis) ikke vært! Men en kollega fikk meg til å melde meg på rett etter jul. Det hørtes nemlig ut som en veldig god idé etter jul. I dag - not so much. Jeg har nok ikke syklet ute så mye som jeg burde i forberedelse til dette, men jeg har da vært på spinning 2-3 ganger i uka siden jul. Så dette bør helst gå bra. Heldigvis skal Forskeren komme og skrape meg opp fra målstreken. Nå høres det ut som om jeg skal sykle Norge rundt, når sannheten er at jeg faktisk "bare" skal sykle fra Eidsvoll til Oslo. 6 mil. Eller nærmere bestemt 59 km.

Så nå sitter jeg her med sommerfugler i magen og panikken i hodet. Det at det var siste skoledag i dag før ferien kom liksom litt på andreplass i dag. Det sier kanskje sitt. Men utstyret er ihvertfall i orden, så det skal ikke stå på det. :P Bilde kommer nok i morgen, tror jeg. Enn så lenge kan dere jo kose dere med bilde av løypa mi.

Bytur

Siden vi jentene hadde fri 30. april, innvilget vi oss en liten bytur med cafébesøk. Var det noen som sa kooooos?

Kjøp og salg

 

Ja, da er det duket for kanskje en av de største forandringene som vil finne sted hos oss. Vi skal flytte. Jentungen skal få ny skole og ny omgangskrets, og Lillebror skal begynne i ny barnehage. I løpet av fire dager har vi hatt visning på vår egen leilighet, kjøpt rekkehus og solgt vår egen leilighet. Vi bestemte oss forrige mandag å begynne så smått å gå på visninger, og deretter gikk det fryktelig fort i svingene.

Vi er alle veldig spente, og gleder oss veldig til denne begivenheten. Men det er bittersøtt. Vi forlater et helt fantastisk nærmiljø og supre mennesker. Men jeg vet også at vi vil få det supert der vi skal. Det blir annerledes, men det blir bra.

Ikke lei

For ni år siden var jeg stiv som en pinne og skjelven som et aspeløv. Jeg hadde fått en haug med sms'er med lykkeønskninger fra venner og medstudenter. Jeg husker ikke om jeg hadde spist frokost eller ikke, men tatt vanene mine da (samt de heftige sommerfuglene i magen - som var i ferd med å forvandle seg til elefanter) i betraktning, så tviler jeg egentlig på det. Kjolen hang klar, den ene forloveren nappet bryn og mekket sminke, mens hun andre forloveren fikset hår. Mamma og pappa var oppe på rommet sammen med meg. Jeg husker ikke hva vi snakket om. Jeg husker bare at vi var der. Begge søstrene mine hadde kommet den lange veien fra USA med døtrene sine for å ta del i dagen med oss. Alle andre hadde gått opp til lokalet hvor det skulle skje, så det var bare oss fem.

Og så var vi der. Jeg husker ikke så mye av det heller. Jeg husker ikke at jeg tok på meg Kjolen. Jeg husker ikke hvem som tok meg imot da vi kom opp dit. Jeg husker ikke hva som ble sagt. Jeg husker ikke om jeg så Forskeren før jeg skiftet eller ikke. Men jeg husker den roen som var der. Alle nerver var søkk borte. Det var stille og fredelig. Jeg husker alle ansiktene som så mot oss da vi kom inn. Vi hadde en liten og stille seremoni. Det var liksom bare oss. Festen var alt annet enn stille, men den kom litt senere. Akkurat i det øyeblikket var det bare oss med våre nærmeste.

Det var en perfekt dag, og det var en perfekt mann å dele den med. Han var den fineste da, og han er den fineste nå. Jeg er bombesikker på at denne mannen skal jeg tilbringe de neste ni årene med, og de neste ni etter det, og så videre. Jeg er ikke lei. <3

Litt kos på påskeaften

Det ble ikke bare rydding i går. Jentungen hadde overnattingsbesøk av ei kusine. Nedi bakken her er det et minitivoli hver påske, så vi gikk dit i går. Jentungen har omtrent ikke snakket om annet siden i fjor!

Vi kjørte en karusell som er nesten som Flyvende teppe - den går ikke så høyt, og kjører sidelengs først den ene veien og så den andre. Jentene elsket den! Den kilte ganske mye i magen også. Og så var vi så få på den, så han som styrte lot oss jo kjøre i evigheter. Nesten litt lenge...

Lillebror var strålende fornøyd da han fikk kjøre alene på Thomastoget som gikk rundt og rundt.


Den hoppeslottsklia her var diiiiiger. At jentene turde å ta den, var jeg ikke så overrasket over. Lillebror skulle også være med, og klatret hele veien opp uten særlig problemer. Så kom han til toppen og skulle ned. Han var ganske så forsiktig da han satte seg ned og akte seg ut mot kanten. Jaggu satte han ikke utfor - dog med en litt skeptisk mine - og gliste som en sol da han var vel nede. Det var gøy, og han føk opp og ned ihvertfall fem ganger til.

Og så fikk han jo kjøre fly helt alene. Det var også kjempestas!

Jammen fikk vi besøk av påskeharen mens vi var på tivoli! Det var fint å kunne sette seg ned foran barnetv under dyna etter en lang dag.

Cupcakes

Ja da, jeg er en av cupcakedamene. Til mitt forsvar må jeg få sagt at jeg har holdt på med det i noen år nå. Og jeg lærer noe nytt hver gang. Denne uken var det ungdomskonferanse i kirken, og de skulle ha en del kurs de kunne velge mellom. Et av kursene skulle være cupcakekurs, og jeg ble spurt om å hjelpe til. Det var en kjempedag! Vi skulle ha ca. 35 tenåringer inne på ett skolekjøkken, og både min medkursholder og jeg, som begge har undervist mat og helse i skolen før, var ganske skeptiske. Men ungdommen var eksemplariske, og det var utrolig gøy å vise dem og hjelpe dem.

Jeg har en kollega som skal gifte seg til sommeren, og nevnte før ferien at de vil ha cupcakes i stedet for bryllupskake. Onsdag var da duket for minicupcakekurs hjemme hos meg. På bildet over kan du jo se resultatene våre. Det var verdens beste oppskrift med devil's food cake og bringebæricing. De ble fort borte, for å si det sånn.

Kaos!

Det blir bedre, ja? Det er komplett kaos, og vi har ikke begynt å flytte enda en gang. Nå er det bare klargjøring til fotografering og visning. Siden dette bildet har blitt tatt, så har vi pakket alt som er i hyllene og demontert og tatt bort hyllene. Men det er fortsatt ikke bra her... Det blir bedre. Eller?

God påske

Her i huset er det lite som minner om påske. Ingen kyllinger, ingen egg. Ingen gule lys eller gule duker, ikke noe påskepynt. Det betyr ikke at vi har kuttet ut feiringa. Det betyr bare at vi har tatt noen store avgjørelser, som fører til at vi må bruke tiden vår på litt andre ting denne påskeferien. Det er Forskerens første påske i ny jobb, hvilket vil si at han faktisk har kunnet ta seg fri hele påsken! I år er dette en utrolig stor velsignelse.

Vi har bestemt oss for å selge leiligheten. Vi trenger større plass, og har kommet frem til at tiden er nå. Jentungen har begynt på skolen, og jeg vil helst ikke at hun skal være så mye større hvis hun skal måtte bytte skole. Og siden vi skal flytte til en annen kommune, så må hun nettopp det.

Vi har skrevet kontrakt med megler, avtalt med fotograf, og hvis vi får høre fra takstmannen rimelig kjapt, så kommer leiligheten vår ut på finn.no allerede på fredag! Men så er det det med alle prosjektene vi aldri fikk gjort mens vi bodde her. Det første megleren sa da han kom inn her, var at de vinduskarmene hadde han malt hvite. Det var vel omtrent det første vi sa da vi var på visning her for snart seks år siden. Har vi gjort noe med det hittil? Nei. Men nå i påsken har vi brukt tid på å fullføre sånne ting. Vinduskarmene i stua er malt (på det øverste bildet er Forskeren i full sving), den ene veggen som har vært halvmalt siden vi flyttet inn (siden vi bare skulle teste fargen i begynnelsen, men kom aldri til å male den ferdig) har blitt malt i en helt annen farge, bodene har blitt ryddet i, esker har blitt satt klare til å bli flyttet, klesskapene er blitt ryddet i, barnevogna er satt klar til å lånes ut til en liten guttebaby, og bokhyllene er pakket ut av og demontert.

Vi har vært ganske effektive i løpet av denne påsken. Og vi har fortsatt en hel helligdag igjen. I dag skal vi slappe av og være sammen med ungene (som enten har måttet se film hele tiden mens vi har malt eller vært hos mormor og morfar) og dra på tivoli! Det blir nok kjempestas, og vi gleder oss alle mann. Hvem vet, kanskje det vanker et påskeegg eller to når vi kommer hjem?

Litt oppussing

Kanskje på tide å blåse støvet vekk fra denne bloggen. Den var ment som en dagbok, og jeg ser at det er mye tid som blir borte uten av jeg får tenkt så mye over hva som skjer med dagene. Jeg har lastet ned en testversjon av Photoshop Elements i dag, og lekt meg litt. Så da ble det ny header. De siste månedene har jeg hatt problemer med min trofaste følgesvenn gjennom alle bloggårene - Scrapblog. Så da måtte man finne på noe nytt, gitt. Hva synes du om den nye headeren?

Så da er det kanskje bare å erklære bloggen for gjenåpnet, eller?

Godt nytt år

Nyttårsaften ble en fredelig feiring hos oss. Først var Lillebror og jeg hos mamma og pappa og spiste herlig kalkunmiddag. Jentungen har fått lungebetennelse, så hun og Forskeren ble hjemme. I nitiden var Lillebror ferdig med feiringen, og ville hjem og legge seg.

Den roligste nyttårsaften jeg har hatt på lenge, men å, så fin. Og jeg kjenner at dette blir et bra år.

Godt nytt år alle sammen!