Mareritt

Natt til i går var Mannen og jeg oppe litt sent. Akkurat da vi skulle legge oss hørte vi et skrekkslagent hyl fra rommet til Jentungen, etterfulgt av gråt. Vi fortet oss inn på rommet hennes, og i det vi kom inn hylte hun en gang til. Hun satte seg opp i senga og ropte at det var edderkopper mens hun så ned på brystet på pysjen sin.

Mannen fikk løftet henne opp, ga henne til meg og gikk for å skru på lyset. Hun gråt, var helt hysterisk og klamret seg rundt halsen min. En gang til så hun ned på brystet sitt og sa at det var edderkopp der. Vi fikk tatt henne med inn på stua og vekket henne ordentlig. Så glad hun ble da hun skjønte at det ikke var noen edderkopper der likevel!

Vi tok henne inn i senga vår en liten stund og da fortalte hun at det var ikke bare edderkopper, men skilpadder og frosker og. Men de var snille. Så vi skriver første mareritt for Jentungen.