Som mor, så datter

Sier de ikke så? Min mor er superflink med håndarbeid. Hun laget pakkekalender til oss ungene da vi var små (la meg nevne at vi er fem barn), hver gang vi jentene skulle på noe juleball eller lignende sydde mamma alltid kjoler til oss, hun har laget og holder på å scrappe album til brødrene mine til de fylte 40... Men uansett hvor tidlig hun har begynt på disse prosjektene, uansett hvor tidlig vi har funnet stoff til en kjole eller hvor tidlig hun har kjøpt gaver til pakkekalenderen, så har hun alltid endt opp med å sitte oppe hele natta før for å gjøre det ferdig. Og det er der jeg er lik mamma. Jeg skal ikke skryte på meg noen fantastiske kreativitets- eller håndarbeidsegenskaper - det har jeg ikke så mye av. Men jeg er jammen flink til å sitte oppe hele natten før jeg skal bli ferdig med noe.

I natt var det altså da julekalenderen som sto for tur. Den trengte en liten ansiktsløftning. Jeg har nemlig fått pakkekalenderen mamma lagde til oss barna. De røde båndene langs kantene hadde begynt å både løsne og falme, samt at det manglet to ringer til å henge gavene i. Da var det bare å få av de gamle, røde båndene, lime på nye og sy på nye ringer. Dette måtte jo selvfølgelig gjøres før jeg kunne begynne å pakke inn kalendergavene. Vi hadde middagsgjester i går. Er det nødvendig å si at det ble sent? *gjesp*

Men resultatet ble da riktig så bra likevel, synes jeg. *fornøyd*

(Ja da, jeg vet at det mangler en del pakker der fortsatt. De kommer på i kveld. Eller noe sånt.)

Å, for en storøyd jente som våknet i dag. "Så mange pakker!" utbrøt hun. Da Mannen forklarte at de var til henne sa hun med en gang at da kunne mamma få en, og pappa få en, og Lillebror få en. Noen glemte selvfølgelig å dokumentere den herlige seansen...