Barnlige gleder

Det er allerede opplest og vedtatt at Jentungen elsker å være på telttur. I dag var Mannen og jeg og drømte oss litt bort på Ikea, og fikk øye på et lite leketelt i barneavdelingen. Det var helt ok, men vi likte ikke at det ikke gikk an å lukke åpningen på den. Så kom jeg på at Søstern kjøpte en pakke med ryggsekk, telt og sovepose hos Kid. Helt greit, ikke noe sove-ute-telt, men kanskje noe man kan ha på verandaen, og ihvertfall inne på rommet. Vi kjørte bort på Kid, og hadde griseflaks. De skal egentlig ut på kampanje snart, og de hadde fått inn to esker med rosa og blå i dag. Så de åpnet esken og tok ut en pakke til oss. *glis*

Da vi kom hjem, hentet vi Jentungen i barnehagen og fortalte henne at vi hadde en overraskelse til henne hjemme. Hun var kjempespent og prøvde å gjette hele veien hjem hva det var. Var det en hårbøyle? Var det yoghurt? Hva kunne det være? Til slutt sa hun bare "Mamma, du må vise meg det."

En helt egen sovepose!

Da vi kom hjem, hadde Mannen gjemt den, så hun måtte inn på rommet sitt og lete. Under dyna fant hun en sekk. "Den er helt full!" utbrøt hun mens hun tok den ned fra senga og åpnet den. Først fant hun et forstørrelsesglass, en kikkert, en drikkeflaske og et bittelite kompass før hun dro ut en diger sovepose. Den funker nok ikke særlig til utendørssoving, dessverre, men funker fin-fint til innendørsteltlivet.

Soveposen testes med pute.

Da soveposen var ferdig testet kikket hun i sekken igjen og ble helt satt ut. Der, inne i sekken, lå det et telt! Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har sett henne så glad for noe. Hun slo hendene sammen flere ganger og utbrøt "Nå ble jeg sååååå glad, mamma!". Hun sto og visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg selv, hun var så glad. "Mamma, nå smiler jeg til deg. Mamma, jeg smiler, jeg er så glad!"

En overlykkelig snuppe, som smiler.

Hun fulgte nøye med da Mannen hjalp henne å slå opp teltet, og kunne ikke vente med å "flytte inn" der. Mens han satte teltet opp gikk hun rundt i rommet og planla hva hun skulle ha med seg inn - alle leken som lå i vinduskarmen hennes. Lillebror skulle også få være med.

Teltet settes opp under nøye overvåking.

Til slutt var det endelig tid for å kunne ta med lekene inn i teltet og leke. Jeg er virkelig glad for at vi bestemte oss for å finne et telt til henne, og for at vi fant det akkurat i dag. Dette har virkelig vært en fin ettermiddag. Det skal ikke mye til for å gjøre verden fantastisk for en snuppemor som snart er 3,5.

Lekene får flytte inn i teltet.

I kveld skulle hun egentlig sove der inne, men jeg tror det ble litt skummelt og litt tett luft. Etter bare noen minutter der inne ville hun legge seg i senga igjen. Men det er ingen tvil om at hun har hatt ettermiddagen av sitt liv!