Det tapte symbol

Jeg har omsider fått lest ferdig denne boka. Jeg har tidligere slukt alt av Dan Brown. Den første boka jeg leste, "Engler og demoner", synes jeg naturlig nok er den beste. Deretter kan jeg egentlig rangere dem i den rekkefølgen jeg leste dem, all den tid jeg leste fire Dan Brown-bøker i løpet av en sommerferie. Når mannen bruker samme oppskrift i alle bøkene kan det dermed bli litt mye av det gode.

Nå er det lenge siden jeg har lest noe Dan Brown, og hadde i grunnen ganske store forventninger. For det første synes jeg den var fryktelig treig i starten. Det tok ganske lang tid før jeg ble virkelig grepet, selv om nysgjerrigheten var der fra begynnelsen. Men det var ikke nok nysgjerrighet til å holde på oppmerksomheten. Jeg tror jeg la den fra meg et par ganger før jeg kom over de første 100 sidene eller noe sånt.

Da den først kom i gang med spenningen var den kjempespennende. Til et visst punkt. Deretter ble den skikkelig kjip og forutsigbar igjen. Men for all del, det var mye interessant og det var helt greit, det bare ble tidvis litt kjipt.