Forsinket Lucia

Halvannen måned forsinket, men når jeg først skal skryte av barna mine og oppdatere, kan jeg ikke la vær å skryte av Luciaen min. I barnehagen vår trekker de en blant førskolebarna til å være Lucia. Et par dager før 13. desember snakket jeg litt med Jentungen om at hun ikke hadde blitt trukket. Hun var litt skuffet, men ikke lei seg. På selve Luciadagen troppet vi opp i barnehagen forberedt denne gangen, med Luciakjole med rødt bånd og glitter til å ha rundt hodet til Jentungen og hvit t-skjorte og glitter til Lillebror. Det skulle være frokost på hver avdeling, så Mannen dro med Lillebror og jeg gikk med Jentungen. Da vi kom inn i garderoben kom ped.leder i full fart og ba oss sende Jentungen inn på førskolerommet, for hun som skulle være Lucia var blitt syk og de måtte trekke ny.

Plutselig visste ingen hvem som skulle være Lucia før toget kom inn i det mørke rommet, og jeg fikk høre fra en annen mor at "Det er jo datteren din som er Lucia!". Jeg fikk aldri være Lucia da jeg var liten, og var alltid lei meg for det, og kjente at det gjør ingenting. Jentungen fikk oppleve det, så da er det greit. Snakk om å leve gjennom barna sine, da. *flau*

Full forventning og spenning i blikket!

"Der er mamma'n min!"