En god stund før jul oppdaget vi en løs tann hos Jentungen. Hun fikk helt panikk, og ville ikke miste noen tenner. Hun gråt og holdt hendene for munnen hele kvelden. Vel, det har gått vel tre måneder, og den siste uka har denne tanna bare hengt og slengt. Hver gang vi har spurt om enten en av oss eller hun skal dra den ut har hun bare plantet hendene sine hardt foran munnen.

På lørdag så vi at den nye tanna var på vei opp bak den løse, så det var bare et spørsmål om tid. Vi var i beyllup senere, og under kakespisingen kom hun til meg med tanna i hånda. Det hadde vært helt løs så hun hadde bare plukket den ut. Det beste med alt var jo besøket av Tannfeen som hadde lagt igjen en gullpeng der tanna var under puta. En gullpeng vi måtte skrive navnet hennes på før vi la den i sparebøssa. For da så hun forskjell på den hun hadde fått av tannfeen og de andre.