Bearbeiding

Etter fire ukers ferie i USA har vi vært hjemme en liten stund og begynt å fått bearbeidet litt alt som har skjedd her hjemme. Vi var plutselig fryktelig langt borte. Vi fikk det med oss veldig tidlig etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet, og satt som limt til datamaskinen. Sjekke Facebook om alle bekjente var trygge. Sjekke ulike diskusjonsforum om det var nyheter på tv som vi ikke fikk med oss på internett.

Usikkerheten var verst, og det var nok likt der som her. Var det ulykke, var det bombe, hvem sto bak, kom det mer, var det en eller to bomber? Og så skyting på Utøya samtidig, da, skal alt skje på samme dag? Har det en sammenheng? Hvordan er dette mulig, hva er omfanget og hvem står bak dette?

De neste dagene ble tilbragt foran dataen. Søsteren min har en stasjonær pc og ikke noe trådløst nett, så stakkars familien hennes fikk ikke mye datatid de dagene. Selv lokalnyhetene på alle kanalene hadde dekning av saken - Norway massacre kalte de den.

Og så begynte det å skje litt "fine" ting, i mangel på et bedre ord. På et diskusjonsforum ble det startet ganske kjapt en tråd om hva vi kan gjøre for å hjelpe. Det begynte å komme ord om kjærlighet og samhold på Facebook. Det kom bilder av roser og blomster rundt omkring på nettavisene. Og aldri før har jeg vært så stolt av folket mitt. Svogeren min kjørte ambulanse den dagen, og var først i byen og deretter på Utøya. Så "glad" jeg var for at en i vår umiddelbare omgangskrets hadde mulighet til å virkelig hjelpe til der det skjedde når vi selv var så uendelig langt borte.

Da jeg logget på Facebook den dagen det hadde vært rosemarsjer og fakkeltog, besto nyhetsoppdateringen min utelukkende av bilder og uttalelser fra folk som hadde deltatt i de ulike byene. Fine folkene som står sammen når det virkelig gjelder! Hjemlengselen nådde sitt klimaks den dagen. Det var fortsatt noen dager til vi skulle hjem.

Jeg skriver ikke dette fordi det var så synd på meg eller fordi jeg hadde det så fælt. Dette var ingenting for oss i forhold til andre som har stått midt oppi det. Men dette er noe som angår oss alle, og jeg må bare få tømt meg litt fra min opplevelse.

Vi kom hjem og hadde vår egen rosemarsj på søndag. Vi snakket mye med Jentungen før vi reiste hjem. Hun har taklet det tålelig bra. Bortsett fra en uttalelse om at hun ikke vil bli død av en sånn slem mann, så virker hun ikke til å ha tatt noen stor "skade" av det. På søndag gikk vi rundt Regjeringskvartalet så langt vi fikk gå der, og ned til domkirken. Der la vi ned ni roser - en for hver dag vi ikke har fått vært til stede. Selv ni dager etter var det en helt spesiell atmosfære nede i sentrum. I tillegg hadde Norway Cup startet, så det var mange turister også. Men det var fint å endelig få vist vår sorg og medfølelse.

Fine Norge, det har virkelig vært godt å se dette utfallet av en så grusom tragedie.