Juletrefest

Vi prøvde flere ganger å fortelle Jentungen at jula er over. Vi tok ned juletreet, julepynten ble borte, og rødnisselua er lagt bort. En dag på vei hjem fra barnehagen proklamerte hun at "Vi må bare vente bittelitt, så kommer jula igjen, og jeg kan ha på rødnisselua mi. Da blir jeg kjempe, kjempeglad!" Julenissen tok smokken hennes på julaften, så julenissen var vi liksom også ferdig med.

Ikke tenkte mor på at det skulle være juletrefest i kirken på søndag. Med både juletre og nisseluer, og ikke minst julenisse. Heldigvis tok Jentungen det med fatning, og skjønte at dette var liksom julens avslutning, selv om den kom en uke etter at jula forsvant i heimen. Hun spurte ikke Nissen om hun kunne få tilbake smokken, og hun både takket pent for godteposen og ga Nissen ha det-kos når han skulle dra. Jeg var ikke bare litt stolt heller. Bilde ville hun også ta, men å sitte på fanget til Nissen, der gikk grensen.