Three's company

Da jeg vokste opp hadde jeg to venninner jeg hang med støtt. Vi bodde litt unna hverandre, men var mye sammen i helgene og i feriene. Vi var akkurat like gamle, og selv om vi var tre vidt forskjellige jenter så fant vi tonen godt. Vi lekte med Barbie, vi hadde dilla på Helene og gutta, vi fniste og snakket om gutter. Hun ene, Mo, hadde amerikanske foreldre, og flyttet hit til Norge med dem som toåring eller noe sånt. Det året vi fylte 15 flyttet de tilbake til USA, og trekløveret vårt ble adskilt.

Lone (det tredje kløveret) og jeg har holdt sammen siden, men ingen av oss har sett Mo siden hun flyttet. En dag i høst fikk jeg en beskjed fra henne på Facebook hvor hun skrev at hun og mannen skulle på juleferie til Norge, og lurte på om vi ville treffes! For nøyaktig en uke siden ringte hun og mannen hennes på døren vår og ble her i fire dager. Det var akkurat som gamle dager! Skravla gikk omtrent uavbrutt i de fire dagene. Snakket om folk vi kjente, hva som hadde skjedd i løpet av de 11 årene, hvordan det gikk med familiene våre, hvordan vi traff mennene våre, og mimret om gamle dager. Det var virkelig fantastisk. Det var akkurat som om de siste 11 årene ikke hadde hendt, som om vi satt der som fjortiser og fniste om gutter igjen.

Dessverre ble Lone og familien syk (se Nyttårsaften), så hun fikk ikke vært her sammen med oss. Men vi var i kirken sammen alle tre på søndag, hvor vi fikk være sammen igjen for første gang på nesten tolv år.