Ja, det tok ikke lang tid før jeg ble ferdig med denne. Denne var mye mer spennende enn "Twilight", selv om jeg elsket den. Den første var mer en innledning til den videre historien, en måte å bli kjent med karakterene på, slik jeg ser det. Denne klarte jeg ikke å legge fra meg. Jeg blir sugt inn i karakterenes verden, og jeg ble gående og tenke på dem når jeg gjorde mine egne gjøremål, var ute og gjorde ærender, var sammen med venner eller lekte med barna mine.
Det er ikke ofte jeg finner bøker som treffer meg så innmari som denne har gjort. Jeg lever meg helt inn i det, og blir sittende med akkurat samme følelser som fortelleren beskriver. Jeg kan føle smerten, redselen, gleden, kjærligheten, forvirringen. Det er jo så klart ikke det at jeg kjenner meg godt igjen i det som fortelles, for jeg har ikke særlig erfaring med å være forelsket i vampyrer og denslags. Obvious reasons put aside. Men det er en fortellerstil, en sjanger og en språkbruk som virkelig appellerer til meg.
Jeg har allerede kastet meg over treern. Siden jeg er litt opptatt med unger og sånt om dagen, har jeg ikke rukket å komme særlig langt siden i dag tidlig, men nok til at jeg har kveldens planer helt klare for meg.
tirsdag 28. juli 2009
New Moon

Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)


2 kommentarer:
jeg sitter igjen med samme følelsen, er helt oppslukt av disse bøkene! Til tross for at dette er en "ungpikesjanger", synes jeg forfatteren er utrolig flink. Leser siste boka nå, og jeg gruer meg til jeg er ferdig!
Men det aller beste, Marianne, er at det kommer minst en til. Hun skal visst lage (har begynt på en) som egentlig er enern om igjen, men skrevet fra Edwards synspunkt. Hvordan det var da han traff henne og sånt. Jeg gleder meg vilt.
Legg inn en kommentar