Vår julekveld og juleglede

Julemiddagen inntas.

Omsider kommer kvelden som alle venter på. Siden vi var så innmari mange i år, bestemte vi oss for at vi bare skulle ta noen få gaver til hver familie. Noen få gaver på 25 stykker blir en ganske lang gaveseanse likevel. Vi tok gavene fra Bestemor og Bestefar og Mannen sin side av familien på dagen, så ikke ventetiden ble så innmari lang og så vi skulle slippe å drasse på det til mamma og pappa.

Jentungens spenne- og strikkrukke er stappfull etter bursdag- og julegavene er åpnet.


En helt egen Hello Kitty-lotion fra Kusine var skikkelig stas.

Hos mamma og pappa var det den beste middagen, som vanlig. Ribbe, pølse, skinkestek, mormors hjemmelagde surkål, poteter, mammas beste hjemmelagde brun saus, julebrus, og herlig riskrem med rød saus og multekrem til dessert. Jeg trodde jeg skulle sprekke. Det er ille når man blir mett før man har spist første forsyning. Jeg måtte jo så klart forsyne meg minst to ganger og smake på både ris- og multekremen. Julemiddagen var helt perfekt!

Vi kjøpte oss nytt kamera til jul. Mannen prøvde seg litt frem under middagen, og dette synes jeg ble riktig så fint.

Det er rart hvordan ting forandrer seg når man blir større. Jeg husker julaften som en eneste lang torturdag. Først måtte man vente hele dagen på at klokken skulle bli fem så man kunne spise. Ikke kunne man leke med vennene sine, for de var opptatte hjemme hos seg eller på ferie, ikke fikk man åpne de fine gavene som lå under treet. Og når endelig den laaaaange middagen var over startet ventingen på nissen. Og så lang tid det tok fra jeg var ferdig å spise til de voksne var ferdige å spise. De sluttet jo aldri å forsyne seg! Dagen i går synes jeg bare fløy av gårde. Men hvordan det var for barna vet jeg jo ikke. ;)

En liten gutt fikk øye på pepperkakehuset...

...og fikk sneket til seg litt av pynten.

Fire kusiner sitter og venter.

Og så kom det alle barna ventet på. Det ringte på døra. Aldri er det så mye forventning i et ring fra dørklokka. Alle barna ble bom stille og stormet til utgangsdøra uansett hvor de befant seg i huset. Selv de store tenåringsbarna. Nissen kom og hadde med seg to gaver til hver av barna. Lillebror likte absolutt ikke Nissen. Han gikk bort for å se hva dette var for nye oppstyr, og da Nissen bøyde seg ned for å hilse hyyyylte han ut i vill panikk, og var virkelig vettskremt.

Jentungen var ikke fullt så redd, men litt skeptisk likevel. Hun var med på å synge "På låven sitter nissen", noe som er helt utrolig til å være henne. Og hun kunne strekke seg til å slenge et uformelt takk i forbifarten etter å ha hentet pakkene sine. Men å gi Nissen klem var litt for mye forlangt. Men likevel, det var virkelig godt gjort til å være henne.

To superspente kusiner. Det er tryggest å holde hverandre i hendene når Nissen kommer.

Selv når han skulle få pakke vrei han seg vekk og ville ikke se på Nissen en gang.

Det var virkelig en super aften. Fullt kaos, masse lyder og fantastisk koselig. Akkurat som en jul skal være.