Nytt juleminne

Det er snart jul, det er faktisk bare rett rundt hjørnet. I år har jeg ikke vært i permisjon, men vært travel på jobb. Veldig lite er helt klart. Men i år har jeg faktisk julepynten på stell. Uansett, det var ikke juleforberedelsene jeg skulle greie ut om nå. Førjulstid. Det er det vi er inne i nå. Forventninger, forhåpninger, spenning, overraskelser. Det er en fin tid. Det beste jeg vet å fylle førjulstiden med, i tillegg til musikk, er julefilmer.

Kanskje den aller, aller, aller fineste julefilmen jeg vet om tok mamma og pappa opp for meg en eller annen gang for ørten år siden på VHS. Jeg vet ikke om de har den lenger en gang. Jeg har ikke sett den på mange, mange år, ihvertfall ikke siden jeg bodde hjemme. Antakeligvis ikke siden omtrent før jeg ble tenåring heller. Ikke visste jeg hva den het, og ikke visste jeg hvem som hadde laget den. Det var en liten tegnefilm, som handlet om en liten gutt, som måtte selge eselet sitt, Småen. Filmen viser hvordan de drar på markedet, og gutten prøver å finne en ny eier som er snill og vennlig. De eneste han treffer gjør narr av ham og er egentlig veldig lite snille. Den versjonen vi hadde på video var så klart dubbet på norsk, så jeg har jo ikke peiling på hva Småen heter på engelsk heller. Jeg husker sangen han sang enda helt klart for meg: "Småen, Småen, Småen til salgs! Gi meg en sølvmynt, Småen til salgs!"

Jeg har lett litt rundt omkring på nett i et par år sånn her og der, men i forrige uke bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gi meg før jeg fant den. Og jammen ligger ikke hele greia ute på YouTube! (Riktignok i tre deler, men dog...) Så her får dere se første del av min favorittjulefilm på originalspråket. Småen heter Small One på engelsk. Go figure. Og den er laget av Disney.