Mamma Mia!

Lillebror har vært på kino for første gang i dag. Jeg tok han med på babybio for å se Mamma Mia! sammen to venninner som også har permisjon. Jeg har allerede hatt og hørt på soundtracken et par uker, og jeg elsket den. Fikk helt dilla (jeg er jo ikke overrasket, det er jo tross alt snakk om ABBA), og hørte (hører) på den døgnet rundt. Da vi så filmen var det helt umulig å ikke synge med og det rykket skikkelig i rockefoten. Jeg var så oppslukt av filmen at jeg ikke en gang la merke til at salen var stappfull av små babyer som umulig kan ha ligget lydløst og stille under hele filmen. Jeg var ikke den eneste som sang, heldigvis, det virket ikke som om noen rundt meg klarte å holde seg heller.

Siden jeg så den har vi fartet litt rundt, og har ikke hatt mulighet til å høre på soundtracken igjen før nå i kveld. Om mulig synes jeg faktisk den er enda bedre nå etter å ha sett filmen enn før. Nå ser jeg for meg scenene i filmen, og jeg blir så glad liksom. Jeg ser for meg skuespillerne (♡Colin Firth♡), husene, kjenner på atmosfæren, ja alt! Meryl Streep har igjen vist at hun er helt fantastisk, og jeg håper virkelig jeg kan være en brøkdel så energisk og frisk som henne når jeg en gang når den alderen selv! Den filmen skal definitivt kjøpes!