Snart tomt?

Jeg liker snø. Det er herlig med solskinnsdager hvor snøen glitrer som små diamanter, og vintersola som skinner gjennom vintermøkkete vinduer. Det er gøy å base og ha vintersportaktiviteter i snøen. På fjellet, vel og merke. Eller ikke bare på fjellet. Gjerne i skog og mark også. Men ikke i byen. I byen blir snøen møkkete og slapsete, brøytekanter så svære som hus så det blir umulig å parkere uten å sette seg fast. Å gå ute med vogn er et mareritt, å kjøre er et mareritt fordi folk ikke er vant til å kjøre i snø, det blir kaos med kollektivtrafikken, ja, i det hele tatt. Og når jeg tror at det snart er tomt for snø, at det umulig kan snø noe særlig mer, så kommer det jammen et snøfall større enn vi har hatt tidligere.



Disse bildene er fra forrige helg hvor det snødde omtrent en meter på to dager. Den helgen innebar to felter på trefeltsmotorveien, kjøre seg fast på vei inn i garasjen, få Mannen og to karer til (som ikke kom seg noen vei fordi bilen vår sto i veien) til å dytte bilen opp fra snøfonna, parkere ute fordi det var umulig å komme inn i garasjen uten å kjøre seg fast, og utgraving av bil dagen etter når den hadde stått ute en natt. Dette førte igjen til at vindusviskerne våre frøs fast, så motoren på vindusviskerne streiket. Dermed måtte vi for andre gang på halvannen uke inn på Møller for å få fikset vindusviskerne. Heldigvis er karene på Møller Grorud fantastisk forståelsesfulle og ga oss gode rabatter denne gangen. Jeg skulle virkelig fått klippekort for å renne inn og ut av dørene der nede.

Nei, jeg liker snø bedre på fjellet, i skogen, eller i marka, bedre enn i byen.