Tidlig ute?

I dag ble Lillebrors barnehagesøknad sendt av gårde. Andre som fikk baby i juli søkte allerede i august, så nå har jeg blitt litt engstelig på om jeg allerede er sent ute. Sent ute? Babyen min er da bare to måneder gammel! Jeg synes det blir galskap når det faktisk er sånn at du helst må søke om barnehageplass den dagen babyen blir født omtrent hvis man skal få plass. Vi er ganske heldige, da. Vi bor i en bydel som har nesten full dekning. Vi bor også på et sted i bydelen hvor nesten alle får plass. Hvis du bor et annet sted i bydelen og vil ha barnehageplass, bør du faktisk søke her hvor vi bor, for da er det mest sjanse for å få plass. Mest sjanse. Det hjelper ikke de som ikke får plass.

Helst skulle jeg ventet i to år med å ha ham i barnehage. Jentungen begynte da hun var ett år. Da var hun fryktelig liten, hun kunne ikke gå en gang. På en annen side ser jeg at det har gått kjempebra. Hun fikk mange gode venner og veldig gode relasjoner med de som jobbet der. Men jeg ville helst sett at hun brukte de timene med meg.

Jeg kjente det veldig på kroppen at jeg så datteren min bare noen få timer om dagen. Heldigvis fikk hun og jeg en litt myk overgang, da jeg ikke gikk rett fra permisjon til full jobb. Jeg hadde et semester igjen på Høgskolen da hun ble født, så jeg gikk til å være student med ganske så frie dager. Jeg kjente det enda mer på kroppen i fjor høst da jeg begynte å jobbe full tid for første gang. Da gikk jeg på jobb omtrent før hun sto opp, og kom hjem to timer før hun skulle legge seg. To timer. Det er vondt når noen du ikke kjenner så godt er mer sammen barna dine enn det du er.

Heldigvis har vi vært heldige med de ansatte i barnehagen. De i den gamle barnehagen var helt fantastiske. Omsorgsfulle, flotte damer. De i den nye barnehagen er om mulig enda bedre. Overgangen fra gammel til ny barnehage gikk utrolig smertefritt, og jeg mener det sier en del om miljøet, de ansatte og barna i den nye barnehagen. Og også om hvordan Jentungen har blitt mottatt der.

Så måtte vi altså allerede nå begynne å tenke på at Lillebror en dag skal begynne i barnehage. Forhåpentligvis slipper jeg å jobbe fullt, men 80% er mer enn nok. Drømmen er å kunne være hjemme med ham til han blir to år, og så jobbe to-tre dager i uken. Men litt redusert stilling er da en start...