Andemat

På fredag hadde Jentungen fri fra barnehagen, og da gjaldt det å finne på noe lurt. Området her vi bor er helt fantastisk, og vi benytter det altfor lite vanligvis. Vi bor ikke så langt unna et tjern hvor det vanligvis er masse ender, så vi bestemte oss for å gå dit for å mate endene. Vi hadde så mye brød igjen etter velsignelsen som begynte å bli gammelt, så vi tok med oss en liten pose for å gi til endene.

Disse endene har etter hvert blitt såpass tamme og vandt med å bli matet at når de ser noen komme mot vannet, så kommer de vaggende mot deg. Jammen godt de er såpass små, ellers hadde det vært en skremmende opplevelse, selv for meg. Det ble imidlertidig litt for mye for den stakkars jentungen, for innimellom skrek hun til og løp fra endene. Så gikk det over, og hun gikk på ny for å kaste brød til disse fuglene. Det var en flott dag. Og siden det var litt gufsete ute gikk vi hjem etterpå for å ta en liten høneblund og bake boller. :)

Når fuglene blir litt for innpåslitne kan det være lurt å snu om på flisa og løpe etter dem i stedet.

"VRÆÆÆÆL!!! Mamma, jeg skremmer gakk-gakkene!"

Plutselig ble det litt skummelt igjen...

"Ser du på meg, mamma?"

Og så kunne man endelig gi de stakkars, forskremte endene litt mat.